Uværsnatt

Jeg skrev i gårsdagens blogg at vi hørte buldring i det fjerne. Karoline og jeg ble enig om at vi ville hjem, så vi slapp unna tordenværet. Så da ble toalettsaker og sengetøy pakket i bilen, og joda tordenvær ble det!

Kjøreturen hjem ble nesten like ille som i fjor da vi dro en tilsvarende uværsnatt. Jeg gjemte meg bak en pute for å slippe å se lynene som lyste vanvittig opp.

(Bildet er tatt fra nettet. Tenk om jeg ikke var redd for lyn. For noen bilder jeg kunne tatt...)

I det vi kom inn hjemme gikk strømmen, for her var det også uvær. En stund var det skikkelig guffent, så da havnet hele familien i senga vår. (Det ble gjerne familiesamling i foreldresenga da jeg var liten om tordennettene også.)

Vi hørte noen vanvittige knak i huset, så man skulle tro det var blitt en åpning ut, men heldigvis var det falsk alarm. Og det roet seg, så vi fikk ro resten av natta.

For noen dager siden kom Myrtel inn med en fanget mus i kjeften. Svein lette overalt på vaskerommet, men musa var søkk vekk. Til slutt måtte vi bare gi opp å finne den. Vel, den har Myrtel funnet. Lå død og uspist på rommet til Andreas, så da er det mysteriet løst. Vi får bare glemme at det har vært mus i huset noen dager... Myrtel var forøvrig kjempekosesyk, og blir vel skuffet når vi drar igjen.

Neste gang det blir regn og uvær, drar vi hjemover igjen. Torden i telt hadde vi i fjor, og det vil vi ikke ha reprise på. Om dagen går det an, men ikke om natta. Bare dumt at yr.no aldri melder torden, så det kommer alltid litt uventet.