lørdag 26. juli 2014

San Vincenzo og Santa Marinella

Fredag dro vi fra Tirrenia og kjørte en drøy time til San Vincenzo, en av strandbyene i Toscana. Vi bodde på et hotellanlegg med helpensjon, en ny opplevelse for oss.


Vi kom til lunsjtid, og spiste før vi gikk til rommet og bassengområdet. En kjempestor lunsjbuffet med stort utvalg og saler fulle av folk vitnet om et sted med mange gjester.


Det var lite folk rundt det store bassenget, så vi slo oss ned der. Etterpå gikk Svein ned til stranda, men der viste det seg at alle solsengene var leid ut på ukesbasis. Det er visst ikke så lett med strender i Italia, men det var deilig med bassenget, så vi savnet det ikke.


I bassenget fikk vi alle badet lenge, vanligvis blir det mest Andreas som er ute i sjøen, med kun korte bad på oss andre.


Etter en stund var det bassengtrim, og Andreas slang seg med, mens vi andre slappet av.


Litt før syv ble hele bassengområdet tømt for folk, og vi gikk også for å kle oss om til middagen.


Masse utvalg av mat til middag også. Mest spesielt var en enorm sverdfisk, og det var mye deilig sjømat i tillegg til pizza, pasta og kjøttretter. Dessertbordet hadde mye kaker, og Svein fikk vel smakt på alle tror jeg.


Siden vi ikke hadde fått vært nede på stranda, spaserte vi ned for å få med kveldslyset.


Etterpå utnyttet vi nettet i fellesområdet, og rundt oss var det mye liv.


Lørdag var siste feriedag, og vi kjørte nedover kysten til Santa Marinella, et badested utenfor Roma. Stranda var steinete og klippete, men Andreas og Svein fikk seg likevel et bad.


Bassenget hadde sjøvann, og Andreas koste seg som vanlig i det i mange timer. Han har badet masse i ferien!


Så er det blitt kveld, og vi skal spise feriens siste middag. I morgen reiser vi hjem fra Roma, og vi krysser fingrene for at vi kommer trygt hjem i disse utrygge tider.

fredag 25. juli 2014

Firenze og Chiantiområdet

Torsdag var ikke været det aller beste, så vi bestemte oss for å ta en sightseeingdag med bilen. Vi startet i Firenze, og brukte en god stund på å finne en parkeringsplass, før vi kunne starte gåturen rundt i byen.


Vi gikk innom Academia hvor David-statuen er utstilt, men som ventet var køen lang, så vi gikk videre mot katedralen. Den så ikke så stor ut på avstand, men da vi rundt hjørnet og så hele kirken var det overveldende.


Vi gikk ikke inn, men den ga et imponerende inntrykk utenfra, hadde mange fine detaljer og skulpturer.


Rett ved å Baptisteriet som var under restaurering, og derfor var dekket, men vi fikk se Paradisets port med relieffene. Vissnok er dette en kopi.


Vi gikk videre, og passerte en del butikker, med alt fra klær til fristende søtsaker.


David-statuen fikk vi også se en kopi av på plassen som jeg ikke husker navnet på nå. Der var det samlet mange skulpturer, flesteparten kopier, og inntrykket var kanskje litt smårotete.


Vi passerte Uffizi, og gikk over plassen rett ved som hadde diverse selgere, og blant annet en levende skulptur.


Vi kom til Ponte Vecchio, broen som huser mange verksteder og butikker og sølv- og gullsmeder.


Så spaserte vi tilbake til parkeringen. I løpet av tiden vi var i Firenze spiste vi lunsj på Mc Donalds - smaker alltid på lange utenlandsturer... - og fikk handlet noe småtteri i en butikk.


Etter besøket i Firenze tok vi kjøreturen til Siena gjennom Chiantiområdet.


Et vakkert landskap med vinranker og olivenlunder. Enkelte steder minnet landskapet om Østlandet.


Vi stoppet ved et vinutsalg som hadde vinsmaking og matservering, med veldig koselig personale.


Vi smakte på tre ulike viner, og kunne kjenne forskjellen på at vindruene vokste 200 meter høyere opp. Til og med Andreas fikk smake bittelitt på den siste beste vinen.


Vi spiste deilig middag med dessert, Karoline valgte grillet ost, mens Andreas fikk spesiallaget spaghetti med pesto.


Så handlet vi litt vin og en likør som vi smakte på til desserten, og dro videre i retning Siena.


Det var begynt å mørkne, og det var blitt såpass sent at det ikke ble noe opphold i Siena.


Vi fant heller ikke ledig parkering utenfor byen (og den var mye større enn vi hadde ventet), så bare jeg gikk en kjapp tur innenfor murene til gamlebyen. Jeg fikk et visst inntrykk av byggestilen, husene var tydelig gamle, og hovedsaklig bygget i murstein.


Da vi dro fra Siena ble det raskt helt mørkt, men kjøreturen gikk greit tilbake til Tirrenia på motorveien. Været hadde vært alt fra regn til overskyet og sol i løpet av dagen, på hjemturen tordnet det også i det fjerne.

torsdag 24. juli 2014

Tirrenia og Pisa

I går, onsdag, kjørte vi fra Santa Margherita til Tirrenia. Vi skulle være her to netter, og planen var strandliv, selv om området har mange attraksjoner i kjøreavstand. Hotellet hadde reklamert med egen strand, riktignok også åpen for andre, og vi ruslet dit med badetingene våre. Der møtte det oss en stor strand, men med veldig lite folk, og her så det ut til å være lett å få solsenger nær sjøen. Men dengang ei... Fyren som satt med kart over stranda kunne fortelle at "alt" var bortleid for sesongen, og folk kunne komme når som helst. Så vi kunne til nød få plasser to og to, bakerst på stranda, med god avstand mellom oss. Det fristet ikke. Også naboplassen kunne fortelle om "alt" opptatt, selv om de fleste av plassene sto ubrukt. Synes dette er et dårlig tilbud til turister, som omtrent skal unnskylde seg for å komme på stranda, og da blir forvist til noen dårlige plasser innimellom havet av solsenger som står ubrukt.


Jaja, det trekker da ned for området for vår del. Vi valgte Grand Hotel Golf mye pga strandtilbudet, og misvisende opplysninger hos booking.com synes jeg ikke noe særlig om.
Vi valgte å slå oss ned på håndkler på fristranda, og Andreas gikk i vannet, og fikk etterhvert selskap av Svein. Nå ble strandlivet kortvarig, for skyer kom og det begynte å regne, så vi pakket sammen og gikk tilbake til hotellet.
Det klarnet opp etterhvert, men da var vi lei strandlivet (i alle fall her, på tross av stor og "fin" strand - som altså ikke ønsket oss velkommet), så vi reiste heller inn til Pisa.


Det var en liten wow-faktor å se det skjeve tårnet, det er virkelig skjevt, selv om det fra enkelte kanter ser ganske så rett ut. Folk poserte med å stå ute på plassen foran tårnet og illuderte at de støttet det opp. Andreas var den av oss som forsøkte seg på det samme.


Etter å ha knipset bilder av tårnet, gikk vi for å kjøpe billetter. De var tidsfestet, og ga i tillegg tilgang til domkirken. Jeg kjøpte i tillegg billett til meg for å komme inn i dåpskirken.


Dåpskirken var ganske tom, men ga et flott inntrykk. Et stort vidt kirkerom, med kuppel og mulighet for å gå opp på galleriet, og en flott prekestol med relieffer.


Etterpå gikk vi inn i domkirken. Karoline var ikke helt forskriftsmessig kledd, men fikk utdelt en papirkappe for å dekke seg til. Denne kirken synes jeg virkelig var flott, den ga et storslått inntrykk, og hadde mange nydelige detaljer.


Taket var nydelig, med et gedigent felt med Kristus med forgylt bakgrunn. Deler av taket hadde også nydelig maleri, det var i tillegg masse maleriet rundt i kirken.


Flotte bueganger og søyler ga også et flott inntrykk. Andreas tente lys, og her brukte de batteridrevne lys.


Prekestolen var staselig, også her med reflieffer fra det Nye Testamentet.


Klokka syv hadde vi innslipp i tårnet, og vi fikk først litt informasjon før vi startet på trappene opp mot toppen. Man kunne tydelig merke enkelte steder helningen, mens det andre plasser var lite merkbart.


Resten av familien gikk helt til toppen, mens jeg stoppet på det første nivået. Helt øverst merket man visst helningen litt, i alle fall syntes Andreas det. Det var flott utsikt over plassen og Pisa by, og det var fint at været hadde klarnet opp.


Vi spiste middag i en sidegate rett ved tårnet, kanskje ikke det beste måltidet vi har hatt på ferien.


Turistene hadde dratt fra plassen da vi spaserte mot bilen, og vi tok de siste bildene i kveldslyset.


I dag er det torsdag, og mens det er kjempevarmt hjemme, startet det med regnvær her. Nå har det stoppet opp, og vi får håpe det blir opphold utover dagen. Andreas og Svein har spilt tennis, og Svein tar seg et bad i bassenget. Vi dropper strandbesøk, og skal i steden for ta en kjøretur til Firenze. Så får vi se hvordan været blir utover dagen, og om det blir en tur helt til kvelden.

onsdag 23. juli 2014

Santa Margherita og Portofino

Tirsdag kjørte vi fra Nice til Santa Margherita på Riviera de Levante, dvs østsiden av den italienske rivieraen. Det ligger ikke langt fra Rapallo, og Portofino er bare en kort båt- eller biltur unna. Innkjøringen til Santa Margherita var flott, med en blanding av gamle, pittoreske hus og staselige, store hoteller. Vi trodde egentlig hotellet vårt, Laurin, lå litt øde til, men det viste seg å ligge fint til i sentrum.


Andreas og Svein var oppe på takterrassen for å ta et kjapt bad i det lille bassenget, før vi spaserte inn til kaia for å ta båten til Portofino.


Det gikk båter hver time til både Rapallo og Portofino. 


Båtturen inn til Portofino tok 10-15 minutter, hvor vi passerte hotellene og en del store båter. Det er alltid forfriskende å komme seg ut på sjøen.


Så kjørte vi inn mot Portofino havn, som overrasket meg veldig. Jeg hadde ventet meg et større "kaksested", men dette var en sjarmerende liten fiskelandsby med sjarmerende gamle hus.


Planen var egentlig å ta neste og siste båt tilbake til Santa Margherita, så vi satte oss på et spisested ved havna, og jeg gikk litt rundt for å ta bilder. Det var godt nett på stedet, noe som gledet Andreas og Karoline, siden nettet i Nice var ikke-eksisterende der vi var.


Svein hadde en sjømatsalat, liten med deilig, Heidi en ravioli med valnøttsaus, Andreas fikk en spaghetti bolognese og Karoline en alternativ lasagne med pesto.


Riktig sjarmerende synes jeg Portofino var. Minnet litt om Vernazza i stilen, men mye mer velholdt, i tillegg var omgivelsene i området rundt stilfulle.


Planen var som sagt å dra raskt tilbake, men så fant jeg en sjarmerende liten butikk med klær i stilen jeg liker, med broderier, blonder og applikasjoner. Så da ble det prøvd og handlet litt, og familien fikk sett resten av Portofino sentrum mens de ventet.


Etterpå smakte det med italiensk is på havna. Likte veldig godt de små husene, noen veldig smale, og holdt i typisk italiensk stil i gult, fersken, rødt i tillegg til grønt.


På kvelden kledde vi oss om i nyinnkjøpte klær. Jeg hadde kjøpt en hvit sommerkjole som passet til Karoline også. Det var mange ute og spiste, men vi fikk et bord på et spisested rett ved hotellet.


De hadde spesialisert seg på retter med lokalt plukket sopp. Svein og jeg delte en pastarett og liten kalvefilet med sopp, mens Karoline fikk lasagne og Andreas pizza.


Onsdag var det avreise etter en god og solid frokost. Nesten litt trist å reise så fort fra denne fine plassen, men kanskje kan vi komme tilbake en annen gang. Vi kjørte i retning Tirrenia, ikke langt fra Pisa, for å fortsette utforskningen av Toscana.