torsdag 24. juli 2014

Tirrenia og Pisa

I går, onsdag, kjørte vi fra Santa Margherita til Tirrenia. Vi skulle være her to netter, og planen var strandliv, selv om området har mange attraksjoner i kjøreavstand. Hotellet hadde reklamert med egen strand, riktignok også åpen for andre, og vi ruslet dit med badetingene våre. Der møtte det oss en stor strand, men med veldig lite folk, og her så det ut til å være lett å få solsenger nær sjøen. Men dengang ei... Fyren som satt med kart over stranda kunne fortelle at "alt" var bortleid for sesongen, og folk kunne komme når som helst. Så vi kunne til nød få plasser to og to, bakerst på stranda, med god avstand mellom oss. Det fristet ikke. Også naboplassen kunne fortelle om "alt" opptatt, selv om de fleste av plassene sto ubrukt. Synes dette er et dårlig tilbud til turister, som omtrent skal unnskylde seg for å komme på stranda, og da blir forvist til noen dårlige plasser innimellom havet av solsenger som står ubrukt.


Jaja, det trekker da ned for området for vår del. Vi valgte Grand Hotel Golf mye pga strandtilbudet, og misvisende opplysninger hos booking.com synes jeg ikke noe særlig om.
Vi valgte å slå oss ned på håndkler på fristranda, og Andreas gikk i vannet, og fikk etterhvert selskap av Svein. Nå ble strandlivet kortvarig, for skyer kom og det begynte å regne, så vi pakket sammen og gikk tilbake til hotellet.
Det klarnet opp etterhvert, men da var vi lei strandlivet (i alle fall her, på tross av stor og "fin" strand - som altså ikke ønsket oss velkommet), så vi reiste heller inn til Pisa.


Det var en liten wow-faktor å se det skjeve tårnet, det er virkelig skjevt, selv om det fra enkelte kanter ser ganske så rett ut. Folk poserte med å stå ute på plassen foran tårnet og illuderte at de støttet det opp. Andreas var den av oss som forsøkte seg på det samme.


Etter å ha knipset bilder av tårnet, gikk vi for å kjøpe billetter. De var tidsfestet, og ga i tillegg tilgang til domkirken. Jeg kjøpte i tillegg billett til meg for å komme inn i dåpskirken.


Dåpskirken var ganske tom, men ga et flott inntrykk. Et stort vidt kirkerom, med kuppel og mulighet for å gå opp på galleriet, og en flott prekestol med relieffer.


Etterpå gikk vi inn i domkirken. Karoline var ikke helt forskriftsmessig kledd, men fikk utdelt en papirkappe for å dekke seg til. Denne kirken synes jeg virkelig var flott, den ga et storslått inntrykk, og hadde mange nydelige detaljer.


Taket var nydelig, med et gedigent felt med Kristus med forgylt bakgrunn. Deler av taket hadde også nydelig maleri, det var i tillegg masse maleriet rundt i kirken.


Flotte bueganger og søyler ga også et flott inntrykk. Andreas tente lys, og her brukte de batteridrevne lys.


Prekestolen var staselig, også her med reflieffer fra det Nye Testamentet.


Klokka syv hadde vi innslipp i tårnet, og vi fikk først litt informasjon før vi startet på trappene opp mot toppen. Man kunne tydelig merke enkelte steder helningen, mens det andre plasser var lite merkbart.


Resten av familien gikk helt til toppen, mens jeg stoppet på det første nivået. Helt øverst merket man visst helningen litt, i alle fall syntes Andreas det. Det var flott utsikt over plassen og Pisa by, og det var fint at været hadde klarnet opp.


Vi spiste middag i en sidegate rett ved tårnet, kanskje ikke det beste måltidet vi har hatt på ferien.


Turistene hadde dratt fra plassen da vi spaserte mot bilen, og vi tok de siste bildene i kveldslyset.


I dag er det torsdag, og mens det er kjempevarmt hjemme, startet det med regnvær her. Nå har det stoppet opp, og vi får håpe det blir opphold utover dagen. Andreas og Svein har spilt tennis, og Svein tar seg et bad i bassenget. Vi dropper strandbesøk, og skal i steden for ta en kjøretur til Firenze. Så får vi se hvordan været blir utover dagen, og om det blir en tur helt til kvelden.

onsdag 23. juli 2014

Santa Margherita og Portofino

Tirsdag kjørte vi fra Nice til Santa Margherita på Riviera de Levante, dvs østsiden av den italienske rivieraen. Det ligger ikke langt fra Rapallo, og Portofino er bare en kort båt- eller biltur unna. Innkjøringen til Santa Margherita var flott, med en blanding av gamle, pittoreske hus og staselige, store hoteller. Vi trodde egentlig hotellet vårt, Laurin, lå litt øde til, men det viste seg å ligge fint til i sentrum.


Andreas og Svein var oppe på takterrassen for å ta et kjapt bad i det lille bassenget, før vi spaserte inn til kaia for å ta båten til Portofino.


Det gikk båter hver time til både Rapallo og Portofino. 


Båtturen inn til Portofino tok 10-15 minutter, hvor vi passerte hotellene og en del store båter. Det er alltid forfriskende å komme seg ut på sjøen.


Så kjørte vi inn mot Portofino havn, som overrasket meg veldig. Jeg hadde ventet meg et større "kaksested", men dette var en sjarmerende liten fiskelandsby med sjarmerende gamle hus.


Planen var egentlig å ta neste og siste båt tilbake til Santa Margherita, så vi satte oss på et spisested ved havna, og jeg gikk litt rundt for å ta bilder. Det var godt nett på stedet, noe som gledet Andreas og Karoline, siden nettet i Nice var ikke-eksisterende der vi var.


Svein hadde en sjømatsalat, liten med deilig, Heidi en ravioli med valnøttsaus, Andreas fikk en spaghetti bolognese og Karoline en alternativ lasagne med pesto.


Riktig sjarmerende synes jeg Portofino var. Minnet litt om Vernazza i stilen, men mye mer velholdt, i tillegg var omgivelsene i området rundt stilfulle.


Planen var som sagt å dra raskt tilbake, men så fant jeg en sjarmerende liten butikk med klær i stilen jeg liker, med broderier, blonder og applikasjoner. Så da ble det prøvd og handlet litt, og familien fikk sett resten av Portofino sentrum mens de ventet.


Etterpå smakte det med italiensk is på havna. Likte veldig godt de små husene, noen veldig smale, og holdt i typisk italiensk stil i gult, fersken, rødt i tillegg til grønt.


På kvelden kledde vi oss om i nyinnkjøpte klær. Jeg hadde kjøpt en hvit sommerkjole som passet til Karoline også. Det var mange ute og spiste, men vi fikk et bord på et spisested rett ved hotellet.


De hadde spesialisert seg på retter med lokalt plukket sopp. Svein og jeg delte en pastarett og liten kalvefilet med sopp, mens Karoline fikk lasagne og Andreas pizza.


Onsdag var det avreise etter en god og solid frokost. Nesten litt trist å reise så fort fra denne fine plassen, men kanskje kan vi komme tilbake en annen gang. Vi kjørte i retning Tirrenia, ikke langt fra Pisa, for å fortsette utforskningen av Toscana.

Côte d'Azur - Monaco, Nice og Cannes

Søndag dro vi fra Imperia for å kjøre inn i Frankrike, for å besøke området Cote d'Azur, med Monaco, Nice og Cannes.


Det tok ikke mange minuttene fra vi hadde kommet inn i Frankrike før vi kjørte av motorveien til Monaco. Vi stoppet ved et hotell med flott utsikt over Monaco og Monte Carlo. Dette ble også starten på å se lekre biler i millionklassen. Andreas måtte se nærmere på en flott Lamborghini som sto utenfor hotellinngangen, og flere biler skulle det bli å beundre... Vi kjørte nedover mot sentrum, og fikk parkert i et p-hus ikke langt fra casinoet.


Vi kom raskt til casinoområdet, og det var helt pussig å se hvordan en del kjørte runde etter runde med bilene sine, riktig for å flashe dem og imponere. Og vi lot oss selvsagt imponere...


Turistene virret rundt million-glis-bilene som bien rundt en honningkrukke, det ble posert og knipset. Og vi var ikke stort bedre enn de andre. Dvs jeg knipset, Andreas poserte, og Svein fant også "sin" favoritt han poserte ved ;)


Nå har jeg ikke lest meg opp på Monacos bygninger og serverdigheter, men vi ruslet litt rundt i den lille bykjernen, og det var mange imponerende bygg og diverse statuer der. Så får jeg heller lese hva dette var når jeg kommer hjem.


Mens bilene imponerte gutta, kikket jeg mer i vinduene på merkebutikkene nedenfor Hotel de Paris. Valentino-butikken var åpen, og en hyggelig ekspeditrise tok seg tid til å vise fram noen av kjolene med utrolige detaljer i broderier og applikasjon. Vanvittige priser selvsagt, men små kunstverk og utrolig håndverk.


Så var det på tide å avslutte vårt lille besøk i Monaco. Selve sentrumsområdet rundt casinoet var stilfullt, men resten av byen var kanskje ikke så glamorøs som jeg hadde trodd.


Vi kjørte mot Nice, og fant greit fram til hotellet vårt. Det var ikke spesielt fint, temmelig nedslitt, men med grei beliggenhet og plass til oss fire.


Det hadde kommet et væromslag, så da vi gikk ned mot strandpromenaden så vi temmelig voldsomme bølger. En livredder måtte ut og få en gutt inn fra bølgene, så dette var nok ikke tidspunktet for å ta seg et bad, men overraskende nok var det flere ute i de store bølgene.
Vi fant oss en liten spiseplass ved hovedgata hvor vi spiste lunsj, før vi gikk tilbake til hotellet. Hadde tenkt å få bestilt overnatting til de to siste nettene på ferien, men hotellets nett virket ikke. Vissnok pga været, og da var det verken regn, vind eller torden, så nettet var nok bare generelt elendig. Heldigvis hadde Svein med wifi-spot til mobilen sin for krisebruk, og vi fikk ordnet hotellreservasjonene vi trengte.


Godt ut på kvelden spaserte vi bort til gamlebyen, og der var det et yrende liv. Masse folk og fine markedsboder, hvor jeg fikk kjøpt meg en liten turkis veske i tillegg til noe tørket lavendel.


Det var mange spisesteder og godt utvalg, og vi fikk satt oss på et sted som serverte alt fra sushi til kjøttretter. Karoline valgte en meksikansk rett, jeg lammekoteletter, Svein laks og Andreas laksesushi. Jeg spurte hvor laksen kom fra, og den var norsk, og det var jo gøy å smake deilig laks i utlandet.


Dagen etter kjørte vi til Cannes for å få et strandbesøk, og det var en interessant opplevelse med denne typen strandliv. Vi lå tett i tett på rad og rekke til ganske stive priser, men til gjengjeld fikk vi flott service med servering av mat og drikke ved solsengene. Jeg fikk også prøvd meg på norsk laks der i en deilig Dolce Vita-salat.
Det var ganske dypt i vannet, og etterhvert ble det ganske store bølger. Jeg droppet badingen, mens de andre var uti. Andreas er utrolig badeglad så han var ute i vannet i flere timer med korte pauser, og et par ganger ble han kastet opp på stranda av kjempebølger. Det kan være store krefter i sving.


Egentlig hadde vi tenkt å bli litt lenger på stranda, men så kom det mørke skyer som varslet uvær. Personalet fikk det travelt med å løpe rundt og samle inn madrasser, mens vi trakk opp til spiseplassene hvor vi fikk servert nystekte crepes. Karoline og Andreas spiste med nutella, mens jeg prøvde med sukker og sitron. Den varianten var deilig, så den må prøves hjemme, selv om våre sitroner nok ikke er så søte.
Svein gikk og hentet bilen, og det var på tide. Da vi gikk fra stranda begynte det å regne, og rett før vi hoppet inn i bilen kom tordenværet rett over oss.
Kjøreturen tilbake til Nice tok vanvittig lang tid, 2 1/2 time. Vi slet med trafikken lørdag også langs den italienske riviera, men her var det helt krise. Masse biler, null rundkjøringer, men desto fler lyskryss med røde lys som sørget for kø. Vi har i alle fall lært at det er best å holde seg på motorveien, selv om det blir kjedelig i lengden.


Vi måtte ganske raskt ut for middagsspising pga all tiden vi mistet i trafikken, og spaserte bort mot gamlebyen igjen. Deilig mat denne gangen også, men det var betraktelig færre folk i området enn på søndagen. Det var en relativt lang spasertur tilbake til hotellet, så vi skulle gjerne hatt en drosje, men det var det få av i Nice. Så nett, drosjer og trafikkaos sliter byen med, det trakk nok inntrykket en del ned. Men artig å ha vært der. Tirsdag morgen var det farvel med Frankrike, og tilbake til Italia igjen.

søndag 20. juli 2014

Vernazza og Riviera de Ponente

Torsdag dro vi fra Venezia, tok med oss bagasjen, og tok et siste farvel med broene, kanalene og gondolene i byen.


Siden vi ikke kom inn i Markuskirken dagen før, dro vi innom den. Svein måtte stå utenfor med bagasjen, den var ikke lov til å ta med seg inn.


Det er fotoforbud inne i kirken, men Karoline snek seg til å ta noen bilder med mobilen. Det samme var det en del andre som gjorde, og da jeg spurte en vakt ved utgangen om å få ta bilder av gulvet sa han at "alle" tok bilder i kirken selv om det ikke var lov. Mosaikkgulvet er noe av det mest spesielle fra kirken, og jeg husker det godt fra forrige besøk. Det er uttallige mønstre, og jeg regner med at noen quilteblokker kanskje er laget med inspirasjon herfra. Er det forresten noen som har laget quilter med inspirasjon av mosaikkgulvet herfra tro, eller finnes det en bok med quilteblokker fra gulvet?


Det tok en halv time fra vi stilte oss opp i kø til vi kom ut, så vi kom oss avgårde fra byen ved 11-tiden.


Denne gangen tok vi linje 1 ut til parkeringen, og kjørte dermed gjennom Canal Grande. Det er fasinerende å se hvordan alt fra varer til søppel blir fraktet på kanalen, så det ble en fin avskjed med Venezia.


Målet for dagen var Vernazza, en av landsbyene i La Spezia, hvor vi hadde leid en leiligheten nede i landsbyen. Jeg har høydeskrekk, og på vei ned fikk jeg småpanikk, så bøyde meg ned for å unngå å se på veien. Men heldigvis gikk alt bra, og etterpå viste det seg at det ikke var så avgrunn ved siden av veien, men vegetasjon, men den var smal og svingete. Vi parkerte på den offentlige parkeringen, og gikk ned den siste kilometeren med to kofferter, og etter litt spørring fant vi fram til leiligheten.


Ut fra informasjonen da vi bestilte så det ut som vi leide leiligheten alene, men vertsparet bodde også der i to av etasjene. Vi hadde to av etasjene, med en etasje mellom med deres soverom. Det første vi gjorde var å gå ut på balkongen for å lufte oss, og den hadde fin utsikt ut til en strand rett nedenunder. Fra det ene soverommet var det utsikt over landsbyen.


Før vi gikk inn i landsbyen for å spise gikk vi gjennom klippeåpningen til stranda. Nydelig klart vann, og leiligheten vår pluss noen andre klamret seg til fjellet over stranda.


Det var mye turister i Vernazza, og rett ved sentrum av landsbyen var en liten sandstrand. Vi satte oss ute på moloen, som noen også brukte til soling. Det var krystallklart vann ved Vernazza, så litt dumt at det ikke ble tid til noe bading.


Andreas ville gjerne ha pizza, så vi satte oss på et pizzeria. Dessverre var det ikke akkurat så god mat der, så det endte opp med at jeg spiste middagen etterpå på en restaurant med utsikt, mens resten av familien fikk seg dessert. Da sola gikk ned ble det nydelige farger over hav og himmel, det er alltid min favoritt på dagen ved Middelhavet.

Lørdag dro vi fra Vernazza, og heldigvis gikk kjøreturen oppover greit. Flott natur og utsikt, men jeg fikk ikke helt ro på meg til å få tatt noen bilder, dessverre. Vi kjørte langs den italienske rivieraen, og merket lørdagstrafikken. Masse kø, så vi valgte å kjøre opp på motorveien igjen.


Egentlig ville vi ha overnattet i Alassio, men der fant vi ikke ledig hotell. Vi var kjempeheldige og fant en ledig parkeringsplass, og fikk noen ettermiddagstimer på stranda med sol og bading. Andreas var ute i vannet sikkert to timer i strekk.


Vi fant ganske greit fram til hotellet i Imperia, og det første vi gjorde var å gå ned til bassenget. Jeg strikket, og resten av familien badet.


Middagen tok vi nede ved strandpromenaden. Det var satt opp markedsboder der, så det ga litt stemning. Svein fikk seg et fiskemåltid, mens vi andre spiste pizza og pasta.


Nå er vi klar til å reise fra Imperia i retning Nice. Vi regner med å kjøre innom Monaco på veien. Været var overskyet på morgenen, men nå har det klarnet opp, og sola skinner igjen.