torsdag 3. september 2015

Amandasett med stor bestemorrute

Jeg liker godt å hekle en stor bestemorrute til babytepper til Amandaprosjektet.


Det første blå-hvite settet er det lenge siden jeg heklet. Her brukte jeg restegarn fra Lanett og Dale Babyull i ulike nyanser.


Teppet måler 80 x 80 cm.


Lue og sokker er de modellene jeg pleier å strikke til Amandaprosjektet med oppskrift av Tove Fevang.


Det andre settet er strikket i Drops Baby Merino. Det er første gang jeg har forsøkt det garnet, og det var mykt og godt å hekle med.


På et Amandatreff i vår vant jeg tre nøster i et garnlotteri, og kjøpte noen nøster ekstra så jeg fikk et stort nok teppe.


Her ble hver cm av garnet utnyttet, det kan man spesielt se på sokkene...

onsdag 2. september 2015

Amandasett med havskummønster

I går var jeg på Amandatreff på Egon og leverte fra meg noen sett som har blitt ferdig i løpet av sommeren.


Jeg har prøvd meg på et teppe i havskummønster tidligere, men fikk framgangsmåten på en enklere måte å strikke mønsteret av Inger Haakonsen Torvik på et Amandatreff i våres. De fleste omgangene strikkes med rettmasker, og da går det tross alt litt raskere.

Regner med at havskummønster er et gammelt mønster, og at det derfor ikke er mønsterbeskyttet. Derfor legger jeg ut framgangsmåten, hvis flere vil prøve seg:

1. omgang/Retten:     2 x 2 r sm * 1 r, kast, 1 r, kast, 1 r, kast, 1 r, kast, 1 r, 4 x 2 r sm *
                                   1 r, kast, 1 r, kast, 1 r, kast, 1 r, kast, 1 r, 2 x 2 r sm
2. omgang/Vrangen:  Rettmasker (rilleomgang)
3. omgang/Retten:     Rettmasker

4. omgang/Vrangen:  Vrangmasker

Jeg la opp 177 m på pinne 4, og det ga et teppe som ble 80 cm bredt. Jeg startet med riller, og hadde 4 kantmasker i hver side som ble strikket i rillestrikk hele veien opp. 


Hadde lyst til å forsøke meg på en lue i havskummønster. I filer i Amandaprosjektets Fb-gruppe ligger en oppskrift på teppe og lue i havskummønster. Luen strikkes fra toppen og ned. Men jeg valgte å lage min egen oppskrift, hvor jeg strikket luen på en tradisjonell måte:

Legg opp 78 m på pinne 3, og strikk havskummønster så langt du vil før fellingen. 

Fellingen gjøres i glattstrikk: Strikk *2 r sm, 11 m*. Neste omg r uten felling.
Fell på annenhver omg med en m mindre for hver omg. På siste felling str 2 r sm omg ut. 



Her er teppet. Det ble ganske stort, 80x97 cm. Når jeg strikket striper, tvinnet jeg garnet, og jeg hadde ikke trengt kant. Men jeg heklet en pikotkant rundt med heklenål 3: 5 lm, 1 kjm i 2. lm, 1 fm/kjm i neste stripe/rillem. (Jeg bruker flere luftmasker i pikotkanten for at det ikke skal stramme.)

Sliter litt med avfellingen, hvor jeg mister bølgeeffekten. Kanten blir ganske rett, og jeg skulle gjerne hatt bølgekant øverst også. Blir det alltid sånn, eller er det noe tips for å beholde bølgeeffekten?

lørdag 22. august 2015

Snelletreff i Engerdalen

Siste helg før hverdagen startet igjen med studier og jobbing, var jeg oppover i Engerdalen på snelletreff. Vi er en gjeng fra gamle Norge123/første Trådsnella som holder kontakten, og vi møtes til store og små snelletreff. Engerdalstreffet blir arrangert av to kusiner, Kirsten og Reidun, som steller i stand til tilreisende damer.



Engerdalen ligger nord for Trysil, og for to år siden tok jeg bussen oppover. Den helga var vi også på fjellet i et område med setre, og besøkte Kirstens lille sjarmerende hytte hvor hun tilbringer mye tid. I år holdt vi oss i lavlandet, men til gjengjeld hadde vi et fantastisk vær med sol og varme.


I år kom jeg tidlig opp til Engerdalen, og det var fantastisk sensommervær så vi rigget oss til ute på terrassen, og så kom damene utover dagen og kvelden. I løpet av helga koste vi oss i timevis ute med strikketøy i sola, bare avbrutt av leker og god mat og drikke.


Selvsagt satt vi inne på kveldene og koste oss sammen, og på lørdagskvelden spiste vi middag på "Anne på landet". Et sjarmende sted med cafe og galleri i den gamle grendeskolen hvor Kirsten gikk i barndommen. 

Det var en helg som var en gedigen vitamininnsprøyting for alle som deltok - deilig før en travel høst og hverdag starter. Regner med å ta turen igjen til neste år, da er det 5 årsjubileum for Engerdalstreffet. 

tirsdag 4. august 2015

Barcelona-ferie

I slutten av juli var familien en drøy uke i Barcelona. Det ble opplevelsesrike dager med strandliv og sol, men også sightseeing og kultur, og vi hadde litt gråvær innimellom. Her kommer et bilderas av de opplevelsene vi hadde i løpet av ni dager i Barcelona.


Vi tok morgenflyet mandag 20. juli, og tok toget til Passeig de Gracia hvor vi skulle bo. På stasjonen kunne vi se mot en av de kjente bygningene av Gaudi, Casa Batlló, som ligger rett ved leiligheten vår.


Vi bodde i Apartment Sixtyfour i toppetasjen, og var heldige og fikk to store terrasser, den som lå ved stua hadde utsikt mot Passeig de Gracia.


Leiligheten var på 80 m2 med to soverom, stue og kjøkken - og bonusen var de to terrassene som vi hadde mye glede av. Vi var veldig fornøyd med leiligheten og området ved Passeig de Gracia var praktisk. Rett utenfor var det drosjeholdeplass, og togstasjonen lå rett ved. 


Passeig de Gracia ligger i Eixample, litt nord for La Rambla og Gamlebyen. Etter en hvil i leiligheten spaserte vi nedover Passeig de Gracia, som hadde mange spisesteder, også på fortauet, og en mengde butikker. Både de store motehusene holdt til her, i tillegg til flere butikker med spanske Zara og Mango. I enden av gaten lå Placa de Catalunya med fontenen, og rett nedenfor startet den kjente gaten La Rambla. 


Vi hadde hørt at det var mange lommetyver på La Rambla, men vi fikk ikke det inntrykket. Riktignok var det mange boder, men mest blomster- og souvernirboder. Vi hadde kanskje ventet flere spisesteder på fortauet, som på Passeig de Gracia, men til gjengjeld var det flere spisesteder langs La Rambla. Det var varmt og vi ble slitne, så det var deilig å sette seg ned inne, med avkjølende aircondition. 


Svein og jeg spiste feriens første tapasmåltid på Taller de Tapas, mens Karoline og Andreas hadde en hamburgertallerken. Disse to tallerkenene var spesielle lunsjtilbud. Det smakte godt, og jeg falt spesielt for de grønne minipaprikaene som smakte nydelig.


Etter måltidet fortsatte vi nedover La Rambla, og kom etterhvert ned til Christoffer Columbus-statuen. Vi merket varmen og var slitne, men Barcelona har ikke benker eller sitteplasser i skyggen, så det var bare å sette seg ned på fortauet for å få en hvil. Like etter at jeg hadde satt meg på bakken i skyggen, var det flere turister som fulgte eksemplet. Tror ikke byplanleggerne helt forstår at sitteplasser kan trengs i varmen for turister... Vi gikk bortover strandpromenaden, og etterhvert kom vi til bystranda. Det var for sent å slå seg ned, og vi hadde ikke med strandutstyr, men Andreas måtte kjenne på vannet. Vi tok drosje tilbake til leiligheten, og i løpet av dagene ble det mange drosjeturer for å spare tid og krefter. 


Det var deilig å kjøle seg ned på terrassen, og vi flyttet solsengene ut på hovedterrassen, så vi hadde godt med både sitte- og liggeplasser der ute. Ut på kvelden ruslet vi oppover gata, men alle sitteplassene ute var opptatt, så vi gikk inn for å spise. Når man er sydover går det heldigvis fint å spise sent, kjøkkenet der vi var holdt åpent til over midnatt.


Dagen etter, tirsdag, tok vi det rolig på morgenen, så vi kom forholdsvis seint til stranda. Vi var heldige og fikk to parasoller, og ganske snart var to solsenger ledige også. Strandvaktene tar betalt for hver "strandgjest", så man kan ikke basere seg på å overta senger eller parasoller, uansett hvor sent på ettermiddagen man kommer til stranda. Prisen er 8 euro for en parasoll og 10 euro pr solseng. Det positive er at man velger hva man vil ha, så sant det er ledig. Solsengene er i bakkant på stranda, nærmest vannet er det frisone, i tillegg er det brede frisoner innimellom. Så i motsetning til opplevelsene våre i Italia i fjor, er strandopplegget ganske greit.


Vannet var deilig, så vi var uti alle sammen, men jeg slappet mest av i skyggen. Det halvmåneformete bygget i bakgrunnen lurte vi veldig på hva var. Etterhvert fikk vi vite det er et hotell, W Barcelona.


Vi var på stranda til syvtiden, og tok drosje hjem til hotellet. De to høybyggene den andre veien er Hotel Arts og Torre Mapfre ved Port Olimpic og Barceloneta, og er to av landemerkene eller signaturbyggene i byen.


Denne kvelden spiste vi tapas utendørs på Passeig de Gracia. Det er kanskje litt dyrt å spise seg mett med tapas, men godt var det. Jeg likte spesielt Iberian Ham, eller ibericoskinke, som er en mørk og urøkt skinke fra iberiske svin, en sort griserase som skal fores blant annet på eikenøtter. Uten tvil den beste skinken jeg har smakt, så må nok forsøke den hjemme også. Har sjekket hos Jacob's på Holtet, og de skal ha flere sorter, blant annet under originalbenevnelsen pata negra. Ellers hadde alle tapasstedene vi var innom Patatas Bravas, stekte poteter med hvitløksmajones og en spicy tomat-paprikasaus. Den må vi forsøke oss på her hjemme.


Andreas badet mye dagen før, og ble solbrent, så på onsdagen tok vi en pause fra strandlivet. Vi tok drosje til Sagrada Familia, og beundret den fantastiske katedralen utenfra. Vi hadde ikke bestilt inngangsbillett, så kom ikke nærmere enn fra gaten utenfor, men jeg så på detaljene gjennom kameralinsen. Spesielt Julefasaden gjorde inntrykk, men Pasjonsfasaden var også flott, selv om den har vært litt kontroversiell. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg med flere bilder av Sagrada Familia.


Vi dro videre til La Rambla, og gikk inn på matmarkedet La Boqueria. Det var et mateldorado, med de mest fantastiske utstillinger av all slags mat. Vi ruslet rundt blant bodene og beundret utstillingene og gjorde små innkjøp. Man kunne sette seg ned flere steder for å spise, og det var utrolig mange fristelser.


Vi smakte på fruktjuicer, og kjøpte med oss oppskåret frukt, og små papirbegere med ost, skinker og pølser.


Tanken var at vi skulle sette oss på en benk for å spise, men som jeg har skrevet tidligere er sitteplasser på gata en mangelvare i Barcelona. Vi forsøkte å slå oss ned i en trapp i en sidegate for La Rambla, men der ble vi fort jaget fra. Det var ikke populært å sette seg ned, men skal helst stå eller gå, og sette seg ned innendørs. Litt annerledes enn vi er vant til her hjemme. I sidegatene inn mot gamlebyen fant vi småbutikker, og vi var innom Salsa, en butikk som hadde mange t-skjorter og tøy til mannfolk. Så da ble det litt nytt på Andreas.


Vi var inne i katedralen, Catedral de Barcelona, som ble bygget mellom 1298 og 1450, og hovedfasaden ble sluttført i 1889 og det sentrale spiret i 1913. Andreas og Svein var på taket, som hadde flott utsikt over byen mot alle kanter. I en liten hage med bueganger og vann vraltet gjess rundt.


Da vi kom tilbake til leiligheten var vi varme og slitne, så vi tok en siesta. Karoline var en butikkrunde i Passeig de Gracia, hvor hun var spesielt inne i Mango- og Zarabutikkene. Da skyggen kom på terrassen var det deilig å slå seg ned der, jeg strikket, mens de andre slappet av. Vi var heldige som hadde en så stor og flott terrasse, i tillegg til en på baksiden som vi bare brukte til å tørke håndkler og badetøy.


Denne kvelden gikk vi ned til iTapa på La Rambla hvor de hadde spis-så-mye-du-vil-buffet til 13-14 euro. Masse deilig mat, både tapas, paella, små varmretter, salater og pizza. Alle  fant noe de likte, og vi ble gode og mette til en rimelig penge. Det ble fortløpende fylt på med mat, og betjening serverte fra varmrettene. Da vi var innom kvelden før ble det spilt spansk folkemusikk, men de kommer en runde i løpet av kvelden, og de kom ikke der da vi spiste.


Torsdag var det flott vær og Andreas solbrenthet hadde roet seg, så da satset vi på en full stranddag. Vi var tidlig på stranda, og kunne velge solsenger og parasoller i første rekke. Det er fint å være på stranda, og jeg har med meg remedier for å gjøre livet behagelig. Blant annet mye som er knyttet til vasking av hender, for er det noe jeg er avhengig av, er det rene hender når jeg strikker. Hadde med meg mange småpunger og vesker fra Cath Kidston som jeg vanligvis bruker til håndarbeid, så jeg hadde orden på alle remedier. Det som trekker ned med strandlivet er alle selgerne. Vi kjøpte et stort strandteppe som indiske selgere gikk rundt med. Jeg kjente igjen rangolimønstrene fra hinduismen i en del av stoffene, i tillegg var det mye mønstre med elefanter. De som var mest plagsomme var massørene, de ga seg ikke. Hadde man sagt nei, måtte man si nei en gang til. Jeg er nok litt for høflig, og det gir mer mas. Etterhvert lærte jeg meg å riste avvisende på hodet eller vifte dem bort, det virket bedre enn et høflig "no, thank you". Men Andreas syntes det var artig med utropene til mojitoselgerne, og en som kom på en fast ettermiddagsrunde med kokos med tilhørende rytmisk utrop. Jaja, men sånn har strandlivet blitt, skal man slippe unna, må man finne en øde strand.


Denne kvelden ville vi ta en pause fra tapas, og ruslet inn i Portal de L'Angell (tror jeg det var). Der så vi plutselig en trivelig terrasse, og fikk oss bord der. Andreas fikk bestilt seg nigri sushi med norsk laks som er det beste han vet. Karoline spiste en innbakt pastarett, mens jeg valgte tagliatelle. Svein satset på katalansk fisk, men ble litt skuffet da han så størrelsen på porsjonen. Jeg kjørte nok mer safe ved å velge tagliatelle, det blir man som regel mett av... Men med dessert ble alle heldigvis gode og mette til slutt, og restauranten var veldig koselig, og det var deilig å sitte utendørs.


Fredag tok vi toget til Sitges, en badeby syd for Barcelona. Togturen tok ca 40 minutter, og billettene var ganske rimelige. I og med at strandsenger og parasoller var rimeligere enn i Barcelona, kom stranddagen omtrent på samme pris. Det var en kort spasertur fra stasjonen ned til sjøen, og byen har ni strender som ligger på rad og rekke delt med moloer. Rett ved strandpromenaden er det spisesteder, og vi valgte å spise på et indisk sted, Taj Mahal, i en av sidegatene. Nydelig mat og flott service. Jeg valgte en risrett med kylling som var passe krydret, og fikk med en saus med yoghurt og mynte, som var deilig å ha på risen. Chutneyen med aprikos synes jeg også passet til risretten, men den var egentlig beregnet å ha til nanbrødet.



Vi slo oss ned på en av de første stendene, og fikk fin plassering av solsengene. Her hadde de satt opp tau i forkant av sengene, så man slapp å få folk rett innpå seg mens man forlot sengene for å spise. (Det kunne skje på stranda i Barcelona.) Det var masse selgere her også, her var det ikke strandbar og servitører som i Barcelona, så mange hadde en liten virksomhet med å gå rundt med isoporkasser som de solgte drikke fra. Men god fortjeneste, jeg betalte 2 euro for en liten vannflaske, så vi handlet flere drikkeflasker på supermarkedet i steden for. Det var mye mer bølger på stranda i Sitges enn i Barcelona, men jeg vet ikke om det er vanlig. Måtte gi opp da jeg gikk ut for å bade, men Andreas koste seg med å hoppe i bølgene, og flyte og svømme da han kom utenfor bølgene. Men det var mer langgrunt på disse strendene, og mer mulighet for å drive med ulike strandaktiviteter eller spill. Det var veldig høy luftfuktighet denne dagen, det merket jeg på strikketøyet, garnet hang omtrent fast til pinnen.


Litt småshopping ble det mens vi var i Sitges. Jeg handlet to strandkjoler av en strandselger. Fint å ha, for siden jeg sitter mye i skyggen med håndarbeid har jeg ofte en strandkjole over badetøyet. Vi kjøpte en selfiestang, og moret oss over å teste den. Igrunnen smart, og jeg ser at veldig mange går rundt med selfiestanger på turistplasser. Og så fikk jeg kjøpt to nydelige stoffer. Mens vi var på vei ut av byen, sa plutselig Karoline "ikke se til venstre, Mamma". Selvsagt måtte jeg se til venstre, og der var en håndarbeidsbutikk med stoffer, quilteutstyr og garn. Da ble det et kjapt kjøp, kanskje blir det en håndarbeidsveske av stoffene etterhvert, så har jeg det til minne om Sitges.



Vi ruslet fra stranda til en festning, og mot havnepromenaden på motsatt side. Siden vi hadde spist en stor lunsj droppet vi middag, men hadde en bitteliten smak av sushi på et av stedene før vi dro til toget for å dra "hjem" til Barcelona og leiligheten.


Lørdag var det spådd dårlig vær, så da satte vi av den til sightseeing. Vi startet i Picassomuseet i Gamlebyen, hvor vi hadde bestilt billetter på forhånd. (Vi fikk hjelp av respesjonen til å printe ut billettene.) Dessverre var det ikke lov å fotografere i museet, men det var mye interessant å se. Andreas som har hatt om Picasso på skolen, var litt skuffet for at han ikke fant de bildene han hadde hatt om. Utstillingen viser mye om Picassos tidlige periode, og har lite av den kjente rosa og blå perioden. Lokalene synes jeg var veldig flotte, og dannet en spesiell ramme rundt verkene hans.


I flere saler ble det vist en serie malerier som het Las Meninas. Starten viste et stort maleri i hvitt, grått og sort, som jeg likte godt. Men en del av de andre maleriene, som var i serier, synes jeg var litt rare og veldig naive. Først da vi kom til butikken etterpå og sett i bøker, forsto jeg at Picasso hadde laget sine tolkninger av et gammelt maleri fra 1656, malt av den spanske kunstneren Velasquez. Det store maleriet viste hele motivet, mens de mer naive maleriene viste detaljer av hoffpikene og hunden. Litt synd det ikke var bedre forklart og vist i salene, så man hadde fått bedre forståelse når man gikk der.


I en annen sal var en serie malerier, Pigeons, malt i løpet av en uke i Cannes. Maleriene viste duer på en terrasse, og jeg synes de var inspirerende. Likte spesielt godt maleriet til høyre, og synes duene har morsomme og enkle former som kanskje kan egne seg til applikasjonsarbeider. Jeg kjøpte flere bøker i museumsbutikken for å bli mer kjent med Picasso, og falt fullstendig for en morsom barnebok "Picasso's Trousers" som jeg har tenkt å bruke for barna.


Vi ruslet videre i Gamlebyen, kjøpte oss litt mat, og slo oss ned på plassen utenfor katedralen Santa Maria del Mar for å spise is. Denne ene gangen vi skulle spise is, begynte det å regne, så vi satt under en parasoll som ble satt opp, mens regnskuren varte. Bare jeg gikk inn i katedralen, det koster overalt å komme inn, så pengene går fort når man er fire voksne. Og det er kanskje jeg som er mest interessert i kirkearkitektur. Santa Maria del Mar ble bygd i løpet av 55 år mellom 1329 og 1384, og det har gitt en sjelden enhetlig stil. Kirken har flott akustikk og brukes mye til konserter, og er byens eneste med katalansk gotikk. Vestfronten har rosevindu med jomfru Marias kroning. Det som også er spesielt, er at koret og innredningen ble brent i borgerkrigen, som gir kirken mye rom og en enkel og ren stil.


Etter ruslingen i Gamlebyen dro vi tilbake til leiligheten, og der bestilte vi biletter til Camp Nou og Sagrada Familia. Vi hadde diskutert en del om å dele oss, men det endte med at alle dro til Camp Nou. Det ble en fin runde i museet og rundt i hele anlegget, og vi så arenaen både fra tribuneplass og nede på banen.


Etter besøket i Camp Nou dro vi videre til Sagrada Familia for å se den innvendig. Vi kom nærmere på kirken også utvendig, og fikk derfor sett detaljene bedre i Julefasaden. Interiøret i kirken gjorde veldig inntrykk på oss, det er en krysning mellom gammelt og nytt. Dette blir en fantastisk flott katedral når den står ferdig om en 15 års tid. Etterpå besøkte vi også krypten hvor Gaudi ligger. Dessverre fikk vi ikke billetter for å komme opp i tårnet, det hadde sikkert gitt flott utsikt. Mer bilder om Sagrada Familia skal jeg vise i et eget blogginnlegg.


Vi valgte å bli "hjemme" i leiligheten på lørdagskvelden. Svein og Karoline handlet inn tapas og mat fra McDonalds som vi spiste. Da vi kom til leiligheten fikk vi en vinflaske, og den ble drukket denne kvelden. Og så ble solsengene tatt inn, for høydepunktet denne kvelden var kampen mellom ManU (Andreas favorittlag) og Barca. Det var stor stas da kampen endte 3-1 til ManU, og det var ekstra spesielt at hele ManUs lag ble byttet ut rett før den andre scoringen.


Søndag var været fint igjen, og vi tok en full stranddag fra tidlig formiddag. Denne dagen kom det etterhvert en del vind, et par parasoller flakset over stranda og ut i sjøen, og etter det passet vi ekstra godt på. Det kom litt bølger også, men ikke mer enn at jeg fikk badet. Legg merke til flaskene Karoline og jeg har på bordet mellom solsengene våre. Veldig fine flasker som jeg har kjøpt på reisebutikken Vagabond. Brukte den under hele oppholdet og fylte kjøpevann på den. Dessverre rotet jeg den bort i det vi reiste, kanskje på toget ut til flyplassen, så foreløpig må jeg klare meg med en rosa, og en ny turkis er i bestilling.


Denne kvelden dro vi tilbake til La Rambla og tapasrestauranten, Taller de Tapas, som vi besøkte første dagen. Synes dette var en bra tapasrestaurant med fin atmosfære, og vi fikk ulike retter etterhvert, og ble gode og mette. Dette var det nærmeste vi kom en autentisk tapasrestaurant, men om jeg kommer tilbake til Barcelona, skal jeg lete etter enda mer "ekte" steder. Så har du tips om steder med god tapas hvor man bestiller ved baren, tar jeg gjerne i mot.


Mandag var det gråvær igjen, og vi hadde gjemt besøk i Parc Guell til denne dagen. Da vi kjøpte billetter, viste det seg at vi ikke kom inn i Monumental Zone før etter et par timers venting. Først syntes jeg det var ergelig, men så ga det oss tid til å gå rundt i hele parkområdet uten stress. Jeg var inne i Casa Museu Gaudi, huset hvor Gaudi bodde før han flyttet til Sagrada Familia. Parkområdet var utrolig flott med fine og spesielle anlegg. Jeg var fasinert av de grottelignende hulene med søyler, kalt viadukter. I tillegg hadde vi en fantastisk utsikt over byen mens vi ruslet rundt.


Etterhvert var det tid for å gå inn i Monumental Zone, og her er alt man har sett på utallige bilder. Inngangspaviljongene, dobbelttrappen med den velkjente kameleonen, hypostylhallen med søylene og over den Gran Plae Circular med de slyngende benkene. Alt fantastisk dekorert med mosaikk. Det kommer flere bilder fra Parc Guell i et blogginnlegg om Gaudis Barcelona.


Etter besøket i Parc Guell tok vi drosje opp til Montjuic. I løpet av oppholdet hadde vi flere ganger vurdert å ta gondolbanen opp dit, men det var veldig lang ventetid. Nå tok vi i steden kabelbanen opp til borgen hvor vi så på utsikten over byen. Finest utsikt hadde vi egentlig fra kabelbanen, og heldigvis klarte jeg å se ut, på tross av høydeskrekken. (Legg forresten merke til den fine vesken med kameleonen fra Parc Guell.) Planen var egentlig å besøke Miro-museet, etter å ha fått en anbefaling om det, men det var stengt på mandager. Vi stoppet for å gå inn på Poble Espanyol, den spanske landsbyen, men stoppet i tide. Inngangsbillettene kostet en god del, og da vi så på plakatene fikk vi et inntrykk av at dette var veldig konstruert. En kikk inn gjennom porten viste ikke akkurat mye besøk og liv, så vi droppet det. I det hele tatt skuffet Montjuic meg, hadde ventet et mer samlet anlegg, men syntes ikke det var så mye å skryte av. Så dette området kan man godt droppe, selv om utsikten over byen fra kabelbaneturen var fin. Alt koster penger, i det hele tatt tar de seg godt betalt overalt på severdighetene.


Vi hoppet inn i en drosje og ble kjørt til stranda. Først tok vi hver vår crepes ved stranda, og tok farvel med den. Deretter ruslet vi langs Barceloneta, og så inn i boligområdene som tidligere huset havnearbeidere og fiskere. Innbiller meg at det var en del rimelig overnatting der, men er ikke sikker. Andreas hadde lyst til å gå inn på Akvariet, så vi dro dit. Ikke veldig imponerende anlegg, det passer vel best for besøkende som har med seg barn. Men da har vi sett det også. Andreas var spesielt interessert i pingvinene, men de så passive ut. Selv akvariet i London har bedre omgivelser for dem, her virket det som det ikke var godt nok tilrettelagt for hopping og svømming i vannet.


Denne kvelden dro vi til Tapa Tapa i Passeig de Gracia, rett ved leiligheten, hvor vi hadde kjøpt take-away på lørdag. Denne tapaskjeden har lyse lokaler, og mye av maten klar til utstilling i disken. Maten smakte godt, og det var første gang jeg tok fram strikketøyet mens vi var og spiste. Følte dette var lokaler hvor det passet å ta fram både håndarbeid, avis, en bok eller pc.


Så var avreisedagen kommet. Vi pakket og satte bagasjen vår igjen i leiligheten, og hadde knappe to timer før vi skulle ta tog til flyplassen. Gaudi har to bygg i Passeig de Gracia, og vi ruslet opp til La Pedrera, eller Casa Mila. Denne boligblokken er bygd mellom 1906 og 1910, og de åtte etasjene er tegnet rundt to runde gårdsrom. Det var temmelig dyrt å komme inn, et par hundre pr person, og det droppet vi. Jeg hadde nok lyst, men forhåpentligvis kommer vi tilbake til Barcelona en annen gang. Vi satte oss ned på en kaffebar og skrev et par postkort, før vi gikk ned til Casa Batlló.


Casa Batlló har vi sett fra leiligheten, men først i dag var det kø utenfor. Sikkert fordi været ikke var det beste, og dermed var det ikke tid til å gå inn. Har hørt etter hjemkomst at bygget er fantastisk innvendig, og det er litt idiotisk at jeg ikke gikk inn i det, i løpet av alle dagene vi bodde bare et par minutter unna. Men jeg kjente ikke til Gaudi før vi kom til Barcelona, og har blitt veldig begeistret for ham. Så får satse på en tur til Barcelona igjen, hvor jeg passer på å komme inn i disse to byggene, og noe skal man jo ha til gode. Inntil da får jeg se i bøker jeg har kjøpt, så er jeg litt bedre forberedt til neste gang. Men jeg synes Barcelona hadde mye mer å tilby innen kunst og arkitektur enn jeg var klar over, så det er absolutt en by jeg har lyst til å bli enda bedre kjent med.


Betjeningen hentet bagasjen vår, og fikk den ned i den gamle og trange heisen. Vi satt noen minutter i respesjonsområdet før vi tok farvel med Apartment Sixtyfour, Passeig de Gracia og Barcelona for denne gang. (Legg merke til t-skjorten min med keramikkdekorasjoner fra Parc Guell.) Togstasjonen lå rett ved, så reisen til og fra flyplassen gikk sjeldent greit (og rimelig). En kjempefin ferie var over, og Barcelona var virkelig et flott og interessant bekjentskap.