lørdag 30. juli 2011

Snelletreff

I dag åpnet Nøstet mitt ny butikk på Storo, og Liss og jeg traff hverandre der og hadde et lite snelletreff samtidig.

Vi kikket på garnet i butikken, og valgte begge å kjøpte noen nøster med Kauni. Ja, vi tok vel de resterende nøstene de hadde. Men mer Kauni er på vei. Butikken har godt utvalg både av garn og hobbyting, men det er litt trist at den ikke ligger mer sentralt på senteret. Vi garnglade skal vel finne fram, men det blir ikke så mye impulshandel og potensielt nye strikkere og heklere når den ligger i øverste etg hvor det er få andre butikker. Men håper den blir godt markedsført på senteret, for vi trenger gode garnbutikker i Oslo. Og butikken anbefales et besøk!

Alltid koselig med snelletreff! Etter besøket hos Nøstet mitt satt vi på en kafe og fikk oss en god og lang prat. Jeg fikk heklehjelp av Liss til den siste heklelappen jeg skulle i gang med, så jeg forsto noe jeg lurte på. I ettermiddag og kveld har jeg heklet på doble blomster, så lappeheklingen nærmer seg jammen alt slutten.

fredag 29. juli 2011

En uke har gått

En uke har gått siden bomben smalt i Regjeringskvartalet og vi alle var i sjokk. Og om bare noen minutter er det en uke siden marerittet på Utøya.

I dag har jeg deltatt på minnemarkering for AUF og Arbeiderpartiet i Folkets Hus, og det ble en sterk stund. Gode taler, sanger og musikk, tårer og stille applaus i form av hevete røde roser.

Jeg var borte ved Domkirken både før og etter, og rosehavet er enormt nå i forhold til da jeg var der sist på mandagskvelden. I tillegg er det roseplasser rundt kirken og langs gjerdene, barn har gitt sine kosedyr, det er hilsener i mengder, og selv en sykkel som sto låst ved et gjerde var pyntet med mengder av roser. Spesielt var det å kjenne den søtlige roseduften som hele området rundt Domkirken er innhyllet i.

By og land er fortsatt merket av tragedien for en uke siden, det flagges på halv stang, men likevel er vi kommet veldig langt på disse få dagene i heling hos den enkelte og som nasjon.

Etterskrift: Nå er alle navnene frigitt. Ungdom på Mortensrud og områdene rundt sørger over den norsk-somaliske ungjenta Mona Abdinur. I dager fryktet de for hvordan det hadde gått med henne, og det har vært hjerteskjærende å følge fb-siden hvor ungdommene i flere døgn har satt ord på sin frykt og redsel, og nå de siste par dagene har gitt uttrykk for sorg.

torsdag 28. juli 2011

Nøstet mitt åpner ny butikk på Storo

En liten reklame for de garnglade som befinner seg i nærheten av Oslo førstkommende lørdag eller senere:

Nøstet mitt har alt butikker på Tveita og Lambertseter. Lørdag 30. juli åpner de ny butikk på Storo storsenter i 4. etg. Åpningsdagen er det 20% rabatt på alle varer i butikken.

Nøstet mitt har godt utvalg av garn, sytilbehør, knapper og noe interiør. De har komplett vareutvalg fra bl.a Dale, Sandnes, PT, Du store Alpakka, Rowan og Artesano. Med 5000 forskjellige knapper og stor avdeling med sytilbehør blir butikken av den største i sitt slag i Oslo. Egen avdelig fra Panduro hobby er også butikken. I tillegg har de salg av ferdig strikk (kjoler, sjal, jakker osv.)

onsdag 27. juli 2011

Lappehekling

Det har blitt mye lappehekling den siste tiden. På Larkollen ble en del lapper ferdig - disse 10 første lappene, alle like, ble fotografert ved sjøkanten torsdag kveld.

Deilige farger, ikke de jeg vanligvis faller for, men tror det blir et lekkert resultat etterhvert.

Hekletøyet har vært godt å ty til de siste dagene og sene kveldene den siste tiden. Noe "kjent" og kanskje litt å konsentrere seg om mens jeg fulgte timer på timer med nyhetssendinger.

Nå er jeg tilbake i hverdagen igjen. Eller ikke hverdagen, men normalen, for jeg har fortsatt ferie. Sola og varmen har kommet i dag, så Andreas er på Frognerbadet med et par kamerater og en mor, og Karoline har dratt på bytur med en venninne og skal på kino etterpå.
Jeg har tatt meg tid til en del håndarbeids-nett-tid, og nå skal jeg ta med meg lappeheklingen ut i sola i hagen. Er i gang med 3. lappevariant, og hekler fargefelt for fargefelt på alle like lapper samtidig, så er det lettere for en forholdsvis hekleukyndig å få det rett.

tirsdag 26. juli 2011

Den uforglemmelige kvelden

På tampen av denne dagen legger jeg ut noen bilder fra Oslo i går. Det ble en uforglemmelig kveld, sterk, og egentlig umulig å beskrive.

Da vi sammen med tusener av andre gikk til Rådhusplassen gispet vi omtrent over folkehavet. Det tok en tid før vi kom inn på plassen, og det var ekstremt sterkt å se hvor langt borte det var fylt opp med rosebærende Osloborgere, tett i tett. Selvsagt kunne det ikke bli noen marsj, 250.000 mennesker var rett og slett for mange, men det ble en fantastisk stund med appeller, musikkinnslag, spontan og felles sang.

Hvor mange ganger Til ungdommen og Ja, vi elsker ble avsunget spontant før appellene er ikke godt å si. Noen ganger skjedde det samtidig, siden det ikke var noen forsangere. Det å høre appeller fra kronprinsen, statsministeren, AUF-lederen og ordføreren var sterkt, og spesielt kronprinsens tale imponerte og rørte meg. Det å høre den mens man "er der" er noe helt annet enn å høre det gjennom tv-ruta. Barn av regnbuen var en av flere sanger vi sang, og Lillebjørn Nilsens tekst var så passende og relevant i den situasjonen vi er i nå.

Da vi skulle gå fra plassen ble vi oppfordret til å passe på hverandre, ta oss god tid, kose oss og spre blomstene over hele byen. Og det skjedde til gangs! Jeg har aldri sett Oslo så vakker, og det var utrolig å gå rundt i gatene.

Overalt var det blomster - roser i alle farger, solsikker og andre blomster - festet, hengt opp, lagt ned - på alt fra lyktestolper, stukket inn i murer, spredd utover fontenen i Spikersuppa, på trær, politibiler og selvsagt på alt som var av statuer. Ja, det er jo vist fram i hele dag på tv-skjermen. Men det som ikke kan formidles via tv er hvordan det var å gå rundt i en by fylt med blomster, og for å sitere kronprinsen "gater fylt av kjærlighet". Kanskje kan det virke upassende, men vi kunne ikke hjelpe for at vi etterhvert gikk smilende rundt og gleden brøt fram. Og det så ut som de fleste rundt oss hadde det på samme måten.

Vi valgte i likhet med mange andre å legge våre roser på riksløven. Den plassen ble vi enige om tidlig på vandringen fra Rådhusplassen.

For tredje kveld på rad tok vi turen ned til Domkirken. Og havet som vi trodde ikke kunne bli større av roser, blomster og lys var nå enormt. De som kom med blomster og lys måtte gå bak kirken, det var rett og slett ikke plass til mer denne kvelden.

De ytre sperringene var åpnet, så vi gikk til Youngstorget. På sperringene var det blitt en rosevegg, og bak kunne vi se høyblokka i Regjeringskvartalet.

Det har vært noen døgn vi aldri vil glemme. Det startet med sjokk, gru og sinne, utviklet seg til dyp sorg og mange tårer, gled over til en sterk følelse av sterkt samhold og stor stolthet, og et håp og en tro på framtida. Og til sist kom også gleden.

mandag 25. juli 2011

Havet av blomster og lys

De to siste kveldene har vi vært nede ved Domkirken og tent lys inne i kirken. I går tente vi også lys og la ned roser utenfor.

Det har vokst til et hav av blomster og lys utenfor Domkirken de siste dagene, og det er personlige hilsener, avskjeds- og minneord, små bamser - og det er en stor stillhet i menneskemengden som står og går rundt.

Nå skal vi ned til Rådhusplassen for å ta del i det store Blomstertoget i Oslo.

søndag 24. juli 2011

Døgnene vi aldri vil glemme

Den lange fredagen - det forferdelige døgnet - Norges 9/11. 22. juli 2011 vil få mange kallenavn i framtiden, og vi kommer vel alle til å huske denne fredagen og disse siste døgnene så lenge vi lever. I likhet med at alle amerikanere kan gjøre rede for hvor de var da det smalt 9/11, vil vi huske hvor vi var og hvordan vi fikk nyheten denne fredagen.


Vår familie satt med glade larkollinger klar til quizmesterskap, da den grufulle nyheten kom. Og snart kom bildene av et Oslo, vår egen by, som en krigssone. Jeg har både fryktet og ventet at byen en gang ville bli utsatt for terror, men i likhet med alle andre hadde jeg regnet med at en muslimsk terrororganisasjon ville stå bak. Det grusomme som senere skjedde denne dagen med massakren av barn og ungdom på Utøya utført av en hatefull "nasjonalist" var det vel ingen som i sine villeste fantasier noen gang kunne forestille seg at vi skulle oppleve.

Vi satt timer foran pcskjermene og fikk med oss nett-tv-sendinger og det meste av nyheter på nett, og vi var fylt med sinne, sjokk og snakket oss gjennom alle følelser. Tårene kom først neste morgen, da vi våknet til de fryktelige nyhetene om titalls på titalls av barn og unge drept. Det var ikke til å bære.


I går reiste vi hjem litt tidligere enn beregnet. Vi ville hjem til byen vår, se det som hadde skjedd, gå i sentrumsgatene. Og i sentrum denne lørdagskvelden var vi ikke alene. Osloborgere gikk stille i gatene, stoppet opp ved sperringene hvor unge soldater sto vakt. Og i stillheten kjente vi tryggheten og samholdet mellom alle vi gikk i gatene med. Fra alle byens nasjoner, fra alle religioner - og det var godt.

De fryktelige døgnene har også vært gode på mange måter. For vi kan være så stolte av landet vårt! Tapre ungdom med omtanke for hverandre, omsorgsfulle mennesker som har reddet liv, lett, hjulpet og trøstet, politikere fra alle partier som har vist seg som samlende og trygge i en vanskelig tid, og selvsagt en medfølende og deltagende kongefamilie. Om vi har sett de fryktelige resultatene av den verste menneskelige ondskap på fredagen, har vi de siste dagene sett sporene av de uendelige mengder av kjærlighet, godhet og omtanke som bor i mennesker.

Og den vakre messen i Domkirken i dag. Gjerningsmannen skulle bare visst. Hvordan ondskapen hans fører til et enda større samhold, mer varme og et samfunn som vi kan være stolte av å være en del av. De som har tapt det kjæreste de har, går en fryktelig vond og vanskelig tid i møte. Men det må være en trøst i det smertefulle å ha en samlet og sørgende nasjon i ryggen.

Den vakre torsdagen

Ferien vår på Larkollen er over, og torsdagen ga oss en vakker og stille dag, en skjønn kveld og gode minner.

Karoline og Svein gikk tørrskodde over til Danmarkøya, og aldri har vi vel opplevd Larkollen så vindstille.


Kvelden var skjønn og vakker, som bare en norsk sommerkveld kan være det. Mot vest var kveldshimmel i brennende, gyldne farger.

Vi deltok på bryggedans på Støtvigmoloen, som var vårt siste kveldsarrangement på Larkolluka.


Himmelen var sval og blå mot øst - vakker og ubeskrivelig skjønn som himmel i kombinasjon med sjø er en sommerkveld her til lands.


Vi tok familiebilder på stranda før vi dro "hjem", og lite visste vi hva morgendagen ville bringe.

torsdag 21. juli 2011

Fine dager

De siste dagene har vært fine og solrike, riktig noen bonusdager etter at vi hadde trodd uka bragte mest regnvær. Vi har slappet av og kost oss, og innimellom deltatt på aktiviteter på Larkolluka.

Vi har vært på Støtvigstranda, rett ved gamle Støtvig hotell som nå er revet. Et par turer til Moss, en dag for å handle, en annen kveld for å se den nyeste Harry Potter-filmen.

Vi har spist på Losen, det nye spise- og treffstedet i Larkollen. Riktig koselig med fint interiør, uteservering og med utsikt til sjøen der Støtvig-tomta ikke er i veien. Anbefales!

Selvsagt har vi kost oss og slappet av utenfor teltet. Svein med lesestoff og jeg med hekletøyet.

I går ble det kubbespill på dagen og i kveldingen smakte det godt med reker fra Thorvaldsen. I dag blir det pir til lunsj etter at Svein testet fiskelykken, og i kveld skal vi på Bryggedans på Støtvigmoloen. Jo, livet er fortsatt flott, mens vi venter på regnværet som kommer i morgen :)

onsdag 20. juli 2011

Årets campinghåndarbeid

Må vel nesten vise fram hva jeg bedriver av håndarbeid på årets campingferie. De to gangene jeg har vært i Mandal i sommer har jeg beundret en miniutgave av et lappeteppe heklet i Paris-garn. Sist vi var der kjøpte jeg med meg garnpakken, og det er dette jeg sitter med i ledige stunder inne og ute.

Jeg er ingen kløpper i hekling; det går mest i enkle arbeider med fastmasker og staver. Da jeg så lappene i Mandal tok jeg nærbilde av hver av de fire lappene som er i teppet. Så har jeg laminert oppskrift for hver lapp med skikkelig bilde. Kjekt på mange måter. Dermed kan jeg studere bildet hvis jeg ikke skjønner oppskriften, og laminert ark er såpass tungt at det holder seg på plass i vinden.

Foreløpig hekler jeg lapp nr 1 x 10, og det nærmer seg slutten. Da er det "bare" 35 lapper igjen i tre utgaver og sammenheklingen. Spørs når jeg blir ferdig :)

I tillegg har jeg et sjal på pinnene med Opal-garn. Det er kjekt å ha i bilen og når jeg sitter på sidelinjen under Larkollukas sportslige aktiviteter. Nå skal jeg ut med hekletøyet - det er sol i dag også :)

tirsdag 19. juli 2011

Larkolluka godt i gang

Det er alt tirsdag, og vi er godt i gang med campingferien vår. Larkolluka startet opp på søndag, og vårt første arrangement var rekeaften. Tradisjonelt arrangeres det på Tollerstranda, men pga alt regnværet tidligere på dagen var det flyttet inn i et stort partytelt.

Deilige reker smaker alltid, og rett før vi dro var det trekning i lotteriet. Én gevinst, en kjempestor fruktkurv, og den var det Andreas som vant. Så nå har vi frukt for dager framover. På tilbakeveien tok vi veien innom Tollerstranda, og nå var regnværet slutt og det lysnet opp.

I går var det fint vær fra morgen til kveld. Andreas startet med å delta i Prøveløpet før Oslo Maraton som ble arrangert på campingen. Og etterpå spilte Andreas og Svein i slektsturneringen i tennis. De ble riktignok slått ut, men ikke så rart når motstanderne var far og sønn som begge tydelig hadde spilt tennis i mangfoldige tiår. Morro var det uansett, og Andreas' sin første tenniskamp på ordentlig bane.


Siden været var så flott, satt vi utenfor teltet i mange timer utover ettermiddag og kvelden.

En kveldstur på kyststien ble det i går også. I dag morges småregnet det, men det lysnet opp på formiddagen. Vi skal snart avgårde på nok et Larkolluke-arrangement "Pingis på plenen". Det er rundbordstennis. Morsomt, hvor mange spiller samtidig og rullerer/løper rundt bordtennisbordet. Jeg har forsøkt det før, men tror jeg tar med håndarbeid og er tilskuer :)

søndag 17. juli 2011

Soldag på Larkollen

I dag regner det, og vi har installert oss i campinghytta. Vi sitter på terrassen mens regnet strømmer ned, med håndarbeid, lesestoff og radioen på i bakgrunnen. I går var det derimot sol og sommer på Larkollen, så da måtte vi selvsagt nyte dagen.

Vi startet med en spasertur på områdene rundt campingen, bla gikk vi kyststien som går langs sjøen. Strendene ved Larkollen er vindfulle, og man får assosiasjoner til Danmark, men også enkelte greske øyer. Strandblomster overalt, rullestein, strå, selvsagt sand og skjell.

Vi plukket med oss både litt steiner og skjell, og mer blir det nok i løpet av ferien. Fint å ha rundt bed, og skjell er alltid kjekt å ha.


Optimistiske tok vi turen til Langstranda, som er den fineste sandstranda her. Men dessverre mye vind var det, så det var ikke så lenge vi holdt ut.


Etterpå tok vi en tur til Paradisstranda, på den andre siden av campingen. Men vinden var sterk der også, så det var nok mest surfere og kitere som koste seg der.


Oj, oj, oj, nå dundrer regnet ned igjen! Vi er glad vi har kommet oss inn i hytte. Første natt i teltet var kjempekald, så det er godt å ha en varmeovn i beredskap.
I dag har Larkolluka startet, og det spørs hvordan det går med rekeaften på Tollerstranda i regnværet. Får vel nesten håpe de har en backup hvor de tar i bruk et av de store partyteltene sine. Inntil da, skal jeg kose meg med tekoppen og hekletøyet - under tak på hytteterrassen :)

PS. Det er Karoline som har knipset bildene og laget montasjene.

fredag 15. juli 2011

Klar for campingferie

I dag har vi reist ut til Larkolen, teltet er satt opp, og vi har kommet nesten i orden. Noe småtteri er glemt hjemme, men det henter Svein i morgen når han leverer tilbake tilhengeren.

Det småregner ute, så vi sitter inne i teltet. For evt nye blogglesere så ferierer vi i et telt fra 1972 for tredje år på rad. Det inneholder to sove"rom" (hvor vi har tykke madrasser, dyner og puter) , en kjøkkenkrok, og vi har godt med hyller og oppbevaring. De to siste somrene har vi teltet i fem og tre uker, men i år skal vi bare være her en drøy uke. Siden vi har opplevd regn og torden på teltferie, har vi i år valgt å supplere med en campinghytte som vi får fra i morgen. Men teltet holder seg tett, og har klart seg gjennom kraftig regn og skikkelig uvær

Larkolluka starter søndag, og det er ikke tilfeldig at vi reiser ut hit akkurat disse dagene. Etter de to siste årene trives vi på både Larkollen og på alle arrangementene, så vi gleder oss til uka vi har foran oss. Siden det er fredagskveld blir det tacokos på oss, og maten er snart klar :)

torsdag 14. juli 2011

Turkisgrønt sjal

Da vi var på hytta fikk jeg strikket et sjal til i turkisgrønne farger.

Garnet var Regia sokkegarn, og fargeskiftene var ganske ofte, så det ble ikke striper på sjalet denne gangen.

Det har blitt fem sjal/skjerf hittil i sommer, og det er en smart måte å få brukt opp garn på.

I dag skal vi pakke for campingtur, som starter i morgen. Dessverre ser ikke værmeldinga så veldig bra ut, men vi får håpe vi slipper for mye regn, og i alle fall kraftig tordenvær som vi har opplevd de siste par åra når vi har campet.

onsdag 13. juli 2011

Tur til Telemark

Da vi kjørte hjemover fra Vennesla mandag tok vi en liten tur innom Telemark på veien. Første stopp var Kragerø hvor jeg ferierte en del på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.


Svein og jeg hadde en liten tur dit i 1986, så det ble skikkelig mimring. Den gangen var det ungdomsherberge, nå var det blitt sportell. Der det var parkeringsplass til båthavna nå, var det før små knauser vi solte oss på. En liten tur innom Berg museum måtte vi også, men bare for å ta noen raske bilder. Kanskje forsøker vi å få til en overnattingstur senere en gang, det er artig å se igjen plasser fra yngre år.


Vi kjørte gamleveien til Kragerø sentrum, og siden tiden var litt knapp, var det bare jeg som tok en rask spasertur i kjente trange gater. Kjempesjarmerende!


Kragerø havn har nok utviklet seg en del, og det var mye liv med både mange mennesker og båter.


Målet for turen var Bø Sommerland, og vi tok veien via Drangedal. Der forsøkte Svein å dra kjensel på hvor bestefaren hans bodde før han jobbet seg langs jernbanen og endte i Vennesla. Han var ikke helt sikker, men kanskje var det ved dette vannet han vokste opp. Ikke alltid så godt å huske når det er mange tiår siden man var der sist.


Været var ikke så veldig strålende, så Karoline og jeg valgte å droppe badeklærne i Bø Sommerland. Andreas og Svein forsøkte seg på en del av skliene og bergogdalbanen, og morro var det. Men ingen av dem prøvde seg på Magasuget. Da vi var i parken sist var jeg i 20-årene, og etter 15-20 minutters gruing på toppen trosset jeg høydeskrekken og satte utfor den bratte sklia. Det var ikke så mange som prøvde sklia da vi var der, mest eldre ungdom og spreke mannfolk, så Andreas bestemte seg for å vente et par år til. Vi tar nok turen tilbake igjen, så han får forsøkt seg.