tirsdag 7. juli 2009

Hyttedrømmen som brast

I går brast hyttedrømmen for oss! Vi fikk bekreftet våre verste mistanker - vi er nektet adgang til hytta som overnattings- og feriested - etter at Svein har feriert der gjennom barndom og ungdomstid. Hytter er til glede, men kan også splitte familier, som den har gjort for oss nå. I starten var det en familiehytte med Sveins besteforeldre som vertskap, og enkelte dager kunne 50 stykker være innom hytta på besøk, og hver centimeter av gulvet ble utnyttet til overnatting. Senere ble det Sveins foreldre som ferierte der i mange år, og de hadde selskap av barna sine. Siden 1986 har jeg vært med Svein hvert år, bortsett fra i 1989 da vi giftet oss, og hvert år som ungene har vært små har vi feriert på hytta.

For et par år siden førte sykdom til at Sveins foreldre ikke var på hytta lenger, så før sommeren 2007 fikk Svein og søknene beskjed om at nå var det de som skulle dele og bruke hytta, mens foreldrene skulle ta seg av det økonomiske. Det var selvsagt noe vi så frem til, for vi har hele tiden vært glad i hytta, på tross av mangel på strøm og vann, og med utedo - hyttelivet har sin helt spesielle sjarm! I løpet av sommerferien 2007 regnet vi nesten bort, og det ble nærmest flom på hytta, så vi var ekstra spente da vi dro nedover til sommeren i fjor.

Været skinte og vi fikk en aldri så liten overraskelse over de store byggemessige endringene hytta hadde gjennomgått gjennom vinteren. Flott var det blitt, men det undret oss at ingen hadde fortalt oss noe. Den første uka var det som vanlig litt grått og regn, og endringene på hytta bekymret oss litt. Inngangspartiet manglet overbygg, så det var en utfordring å få slagstøvler av og komme seg tørrskodd inn. Spiseplassen var fjernet, så frokosten på gråværsdagene måtte spises inne, og dessverre kom det en sjokoladeflekk eller to på det hvite sofatrekket som ikke var lett å fjerne. Men ungene frydet seg, Svein slappet av i sitt ferieparadis, og fiskelykken var stor.
Kattungene på fire måneder hadde vi med, og alt av knusbare ting ble fjernet så ingenting skulle bli ødelagt av de små. Men innimellom fiskespisingen lå kattungene i sofaen, men de kattehårene som ble liggende regnet vi med at en katteelskende familie ville akseptere. (Det var tross alt søsterens familie vi fikk kattene fra.) Da tenkte vi nok feil... Været ble etterhvert ekstra nydelig, og siden de andre søsknene var på ferie og opptatt med husmaling, ble vi værende. Foreldrene mine var innom, og søsteren min kom nedover for noen dager. Og hun kommenterte hvordan Svein så tydelig satte pris på å være ute i båten og fiske med ungene. Her var sørlendingen i sitt rette element!

Etter en flott hytteferie ryddet og vasket vi ekstra grundig. Vi ville gjøre alt pent etter oss, klart til neste familie som skulle på hytteferie. Men skal si vi fikk oss en overraskelse neste dag... Da tikket en sms inn til meg fra inngiftet svoger hvor han listet opp alt som var i uorden: Her var det kommet flekk på sofatrekk, de hvite ryene var blitt skitne, det lå smuler i komfyr og i brødskuff, og til og med servantene var møkkete! Vi kjente oss ikke igjen, og da vi ringte ned fikk vi vite den nye sannheten om hytta av Sveins foreldre: Den var gitt til søsteren uten at vi var blitt orientert på noe vis... I løpet av året har vi mange ganger tenkt hvordan det skulle bli med hytta framover, og Svein har ringt uten resultat for å høre når det passet at vi skulle komme nedover. I går fikk vi endelig svar: Svogeren har bestemt at vi etter vår "brøde" forrige sommer ikke får overnatte på hytta mer. Vi "får lov" til å komme inn på besøk, men får ikke overnatte.

Med 32 mils reise ned til Sørlandet tar man ikke en dags svipptur inn til hytta. Det er vanskelig for ungene å forstå at de ikke lenger får tilgang til hytte, båt og fiske. Mens resten av familien synes det er helt ok at ungene skal ta til takke med noen timer når onkelen gir dem lov.

Slik ble hyttedrømmen til et ødelagt familieliv. Men selvsagt - en politimann føler han skal straffe en liten nevø for å etterlate seg en sjokoladeflekk i sofaen, og en niese for kattungenes etterlatte kattehår. Jeg som mottok trusselen pr sms i fjor og har hatt mine opplevelser opp gjennom årene - er sint og sjokkert på ungenes og Sveins vegne - men overrasket er jeg ikke!

Men jeg finner meg ikke i "sannheten" om at vi etterlot oss en rotete og skitten hytte, når den var ryddig og ren, bortsett fra småting som vi enten overså eller ikke var herre over å få fjernet. Og som mor finner jeg meg ikke i at en familie behandler ungene mine som andrerangs eller tredjerangs mennesker som ikke er verdige til å komme inn på hytta de har vært glad i hele livet sitt. Og som kone finner jeg meg ikke i at mannen min skal behandles som en utstøtt av svogeren sin, med foreldre og søsken som stilltiende og passive vitner og deltakere. Skal det være slik, vil jeg ikke ha noe mer med den familien å gjøre!

16 kommentarer:

På landet sa...

Huff så trist. Dårlig at dere ikke ble innformert om eiger bytte, trodde man måtte kjøpe ut eventuele søsken jeg...

Men utrolig trist når det skal bli sånn, å utrolig dårlig av de som har hytten. Tåler de ikke at soffan blir møkkete burde de kjøpt en soffa med vaskbart trekk. Samme med ryene... Så kunne du ha tatt det med hjem å vasket det.
Håper dere får en fin (hyttefri) sommer alikevel.

Heidi sa...

Svogeren har vært så smart at han alene har revet hytta delvis fra hverandre og konstatert at den er råtten. Noe som er noe stort tøys! Dermed ble vel sannheten at han bygde om på en verdiløs hytte. Må si det er litt at et hytterøveri å få seg en hytte på Sørlandet til materialpris og arbeidsinnsats. Selv kunne vi aldri hatt moral til å gjort noe slikt mot familien sin.

Kort og Søm sa...

Uff da, dette hørtes da ikke noe hyggelig ut...bare veldig trist.

Tovepia sa...

Blir så trist når jeg leser dette. De gamle burde ha samlet de to som var rettmessige arvtagere og fått en løsning på bordet. Inngifte SKAL ikke ha noe med dette å gjøre!! Dette har skjedd i utallige familier, og hadde foreldrene visst hvor de splitter sine barn, så hadde de kanskje tenkt seg om.
Jeg føler med dere, for dette er irriterende trist.

Flittige hender sa...

Huff.. dette var trist lesning. Forstår at dette må være vondt for alle. Veldig trist at slik kan skje og så ødeleggende.

Kreative Karoline <3 sa...

Det er synd!

Quiltefia sa...

Dette var trist lesing!! Hva med foreldrene til mannen din, har de ikke noe de skulle ha sagt, eller litt rettferdighet mellom søsken?? Veldig spesielt!! Hilsen Anne K

Mor og datter sa...

Så utrolig teit!! dårlig gjort å være sånn, og at svogeren blander seg. han har vel ikke noe med det å gjøre! Skjønner deg godt, sånn behandling skal man ikke godta. Hadde ikke jeg gjort heller! Meldt meg helt ut! Støtter deg i dette du skriver!
Men veldig synd, men det virker som det skjer sånn med mange familier.Det skal alltid skje et annet!

klem klem

Laila sa...

Slike ting er bare veldig trist.
Det verste er at familien blir splittet. Jeg forstår deg veldig godt.Familie burde være viktigere en flekker på en sofa..
Foreldre burde passe på at det ikke ble noen skjev fordeling mellom barna.Klare linjer så hadde en unngått slike ting som dette.
Håper ting retter seg
Klem

Birgitta sa...

Vad tråkigt med hyttan och att syskonen inte kan vara ense. Det är synd om barna som så gärna vill dit. Hoppas det löser sej på något vis.
Ha det så gott.
Kram Birgitta

Jorunn's hobby sa...

Sjekk hva loven sier om dette! Jeg tror virkelig ikke at Svein bare kan skyves ut. I så fall må hytta selget og beløpet deles på Svein og evt søsken. Svogeren har absolutt ingen rettigheter, det er jo arv dette er snakk om, selv om foreldrene fortsatt lever. Har han kostet penger på hytta kan han vel kreve å få igjen de pengene, men bestemme over bruk av hytta har han ingenting med.
Jeg ville ikke ha funnet meg i dette, og tatt sdaken opp med en advokat. La de ikke slippe så billig unna Heidi!

Anita fra hjerterommet sa...

Ikke lett slike strider. Oppmuntere din mann til å ta fatt i dette, det er jo han som bør ta tak i det og ikke du som jo er inngift akkurat slik som svogeren er. Be din mann snakke med sine søsken/foreldre og hold alle de inngifte utenfor dette synes jeg, det blir alt for mange meninger og rot ellers. Og gå rettens vei når det gjelder familie er vel aldri særlig lurt..

Uansett Heidi håper du får en fin sommer likevel og at skuffelsen snart vil "roe" seg hos deg, ikke kjekt å komme i denne situasjonen i det hele tatt, føler med deg, din mann og barna ikke minst. Oppmuntrings klem fra anita

Rådyrveien sa...

Æsj, så kjedelig, da! Trist når det blir sånne familietvister.
Anbefaler som flere over; Svein må prøve å snakke med foreldrene og evt. søsteren sin og svogere/svigerinner (også du) må holdes utenfor. Dersom dette ikke hjelper bør nok en advokat se på det. Det blir fare for å splitte familien helt, men det gjør vel denne tvisten uansett??
Tenke seg til å ture fram på den måten som svogeren din gjør her???
Håper dere får en flott sommer uansett. Virker som om campingen på Larkollen har vært vellykket i hvertfall selv om det selvfølgelig ikke kan måle seg med hytte på sørlandet.
Klemz!

Balke gård sa...

Huff, slikt er så trist!!! Håper tiden leger...

Klem, Marianne

LeKaQuilt sa...

Dette syns jeg er trist for alle involverte - trist at noen tar seg seg til rette - og trist at det går ut over andre. I og med at jeg begynner å bli en voksen dame, har jeg fått med meg litt av hvert om hva famile kan gjøre mot hverandre - man hører stadig om arveoppgjør som splitter familer. Trist med hyttedrømmen som brast! Skal man orke å kjempe i mot, eller skal man heve seg over slike idioter ?? Det er ikke altid like enkelt å snu det andre kinnet til. Uansett, jeg ønsker dere en riktig fin sommer :o) Klem

Marit sa...

Uff, så trist. Synes dere skal gjøre som Jorunn foreslår å snakke med en advokat.
Håper dere får en fin sommer fremdeles.
Klem til dere.