Blå mamelukk

I dag er det også nydelig vær. Jeg har vært og besøkt Pappa og gått tur med ham i solskinnet, og vi satt i eplehagen og pratet, før vi satte oss i hagen til avdelingen sammen med medpasientene og en pleier. Det var hyggelig. Det var derimot ikke møtet med Mammas kontakt da jeg var nedom dagavsnittet for å se om hun var der. En gang i uka er hun i samme bygg som Pappa, og hun vil gjerne stikke oppom ham og hilse på. Men dengang ei, det måtte gjøres etter at hun var ferdig på sitt tilbud, og så fikk hun komme seg hjem på egenhånd. Det blir jo da i drosje til noen hundrelapper, fordi man ikke ønsker å være smidig og medmenneskelig, men prinsippfast og rigid. Hva som er til pasientens beste var tydeligvis mindre viktig for kontakten i 30-åra.

I går sendte jeg avgårde en blå mamelukk som vennskapsmamelukk. Litt mer ordinær enn den fantasifulle sommer-gledesbomben jeg fikk, og viste fram i går. Men ønsket var blått og hvitt, som havet, så da ble dette min tolkning. Skulle gjerne sydd på noen skjell, men det hadde jeg ikke tilgang til.

Nå skal jeg til med litt kortlaging. Skulle gjerne satt meg ut i hagen i steden for, men det er mange kort som skal lages. I tillegg til konfirmasjonsinvitasjoner skal jeg lage to kort til Andreas sine lærere som dessverre slutter. Så da er det bare å "skride til verket".