Madame Tussauds og litt til

Tirsdagens frokost ble inntatt på Starbucks i Queensway, og så ruslet vi ut i Bayswater Road til nærmeste stopp for Big Bus. Vi hadde litt tid igjen på billetten, og brukte den for å komme oss til Madame Tussauds. Dermed fikk Karoline et gjensyn med Paddington hvor hun bodde da hun var i London med tante Aina i fjor. Det er mange advarsler om lange køer når man skal til Madame Tussauds. Nå hadde vi alt billett, men køen var forsvinnende liten, så det var ikke noe problem.

Vi hadde god tid gjennom Madame Tussauds, og knipset minst et bilde ved hver av figurene, men det skal jeg spare dere for å se... På slutten var vi i skrekkavdelingen, og der er det nå levende skrekkfigurer. Både Karoline og Andreas har vært der før, og kunne fortelle at de nå var mye mer pågående. Kanskje fordi det var færre folk. Ja, jeg lo av det, men det var kanskje i overkant skremmende når man var omgitt av opptil flere som var ekstremt nærgående og forfulgte en i mørket. Så til andre, følg advarselen om anbefalt 12 årsgrense...

Planen min var egentlig å spasere fra Madame Tussauds etterpå, men det ble raskt skrinlagt. Så vi hoppet inn i en drosje som slapp oss av utenfor lekebutikken Hamleys. Noen år for sent for Karoline og Andreas, men så har de hvertfall vært der, og Andreas fikk da kjøpt seg en boomerang.

Vi ruslet ned til Picadilly Circus, og var nok litt sultne. Det yrer ikke av spisesteder overalt i Londons gater, og i dag kunne jeg tenke meg noe annet enn innpakket sandwich. (Det er puber overalt som sikkert har mat, men der slipper man ikke inn med barn og unge.) Vi fant heldigvis Pizza Hut, hvor de hadde lunsjbuffet, så ble det litt mer variert mattilbud. Må innrømme at jeg var litt i villrede på hvor smart det var å havne her, men det løste seg ved å ta tuben til Covent Garden. Husker det fra tidligere Londonturer, og det sto høyt på min ønskeliste. Og heldigvis ble det en suksess. Karoline fikk se både markedsboder og små sjarmerende butikker (og handlet litt) og Andreas lot seg more lenge av en gateartist.

Karoline trengte nye Converse-sko, og vi fikk tips om to butikker, Office og Schuh. De skulle ligge mot Tottenham Court Road i Oxford Street, så da tok vi tuben dit. Midt i verste rushen, så fikk vi prøvd å ta tuben da også med køer og trengsel overalt. Gatene i London er lange, så vi gikk et godt stykke i Oxford Street før vi fant butikkene. På veien hadde Andreas fått kjøpt seg NY-capser han ønsket seg, både i fake og ekte utgave... Etter skobesøket hadde vi en kort stopp hos Top Shop før vi skulle til Primark som ligger i starten av Oxford Street. Føttene og ryggen verket, og Andreas mente jeg burde hatt på meg skritt-teller, kanskje som en trøst. Men endelig kom vi da fram, og Karoline fant to par skoletter. Ekstremt rimelige ting de har der, så vi må nok tilbake. Da blir det siste handling i Oxford Street, for det tar på å gå over lange avstander. (Må nok få meg enda bedre sko, for kjenner det ekstremt i føttene med all gåinga. Joggesko hadde kanskje vært tingen, selv om jeg kun har med velbrukte og inngåtte sko.)

Vi tok en drosje til Queensway den kvelden også, og hoppet av da vi så gutten som sto på et gatehjørne i gresk folkedrakt og reklamerte for restaurantenn Kalamaras. Maten var god, men tzatzikien og olivenene straffet seg... Våknet i morgengryet med verk i mage og rygg, men nå har tablettene fått en viss virkning. Kryper til køys for et par timer, før en ny travel dag tar til.