For 15 år siden...

En artikkel i dagbladet.no fikk meg til å tenke 15 år tilbake i tid. På den tiden var jeg høygravid med Karoline og nærmet meg termin som var 8. mai. Og jeg ventet og ventet...

Artikkelen skriver om mange dødfødsler kunne vært unngått om flere overtidsfødsler blir satt i gang, eventuelt så tidlig som en uke etter termin. Karoline ble født 23. mai, 15 dager etter termin. Jeg engstet meg da jeg gikk over tiden, mye fordi et vennepar hadde mistet barnet sitt helt på slutten av uforklarlige grunner. Det satte jo tanker i sving.

Men da jeg var på kontroll hos legen min, en kvinnelig vikarlege, og ba om å bli utredet til å få fødselen satt i gang, ble det regelrett en krangel. Jeg ville gjerne undersøkes også av en jordmor, og det likte legen dårlig. "Stoler du ikke på meg?", sa hun, og kunne virkelig ikke forstå hvorfor en jordmor skulle gi en bedre undersøkelse. Jeg gikk derfra med uforrettet sak, med beskjeden om at jeg måtte vente iallefall til det var gått 14 dager over termin. Jeg så for meg at det da ble ny undersøkelse, og enda noen dager, og at det lett strakk seg mot tre uker.

Så neste undersøkelse troppet jeg opp med Svein, og han var knapt kommet innenfor døra til legen før hun tok opp telefonen og bestilte undersøkelse på Ullevål. Det var tydeligvis en mann som skulle til, ikke en tung og sliten overtidsgravid...

22. mai kom jeg til Ullevål, nøyaktig 14 dager etter termin, og gele ble satt. Vel hjemme utviklet riene seg, vannet gikk og vi kunne dra til fødeavdelingen. På morgenen 23. mai ble hun født, og alt gikk bra, men jeg tenkte vel mine tanker om hvor lenge jeg skulle måtte gå hvis den sta legen skulle få viljen sin og Svein ikke var med. Hvor lenge er det nødvendig for gravide å gå over tiden før man blir undersøkt, og naturen får et lite puff?

Fire år senere ventet jeg Andreas, og da gikk jeg også over tiden. Jeg ville ikke utsette meg for samme kranglingen en gang til for å få satt fødselen i gang. Så da en god del dager var gått etter termin, var det tid for kjerringråd. Søsteren min stelte i stand et ekstra krydderrikt måltid, Svein gjorde sin "innsats" og riene kom etter en tur i Frognerparken med Karoline og foreldrene mine, hvor trappene opp til Monolitten ble forsert både gående og hoppende... En fødselslege hadde undersøkt meg et par dager før, og utsatte meg for en temmelig "røff" behandling nedentil (som jeg godkjente), fordi det også kunne bidra til å sette fødselen i gang.

Det å få barn er vel et av livets store undere, og jeg synes at det virkelig er på tide at helsevesenet ikke lar overtidskvinner gå unødvendig lenge, både 2 og 3 uker etter termin, før de får hjelp. Folkehelseinstituttet mener at syv av 11 barn kan reddes, hvis fødselen settes i gang én uke etter termin. Og det er det virkelig verdt å endre en rutine eller "bestemmelse" for!