I tillegg fikk jeg flere ark med nydelig håndlaget papir, bånd og blomster til kortlaging. Så fint papir har jeg aldri sett!
Snellehandling er forresten en smart sak vi gjør en del av på Trådsnella. Man bytter ting man handler, eller bytter ting man lager. Nesten som god gammeldags naturalhusholdning...
Jeg har satt meg til med perlene, og har laget en en del maskemarkører i blånyanser. Den ene må selvsagt vises fram på den nye blåhvite calorimetryen jeg har startet på. Men jeg får vise dem fram i morgen, nå skal jeg ut på kjøretur med Karoline. Noen strikkepinner skal leveres til en snellevenn, og så skal det prøves bunad.
Gult er jo fortsatt kult, men har vel mistet sin renessanse nå når påsken er over. Denne "stakkaren" som ser litt forskrekket ut, ble ferdig rett etter påske. Og har hengt oppe, men jeg har jo helt glemt å vise henne fram. Litt ut i mai tenker jeg hun må finne seg i å bli pakket ned i en eske, og vente på neste vår og påske...
Er alltid hakket enklere å ta opp et påbegynt strikketøy og strikke noen omganger, enn å rigge seg til med perler, tenger og andre smykkedeler. Men kanskje i kveld...
På lørdag møtte jeg 11 andre sneller på Mauds garn på Skedsmokorset til et snelltreff. I fire timer pratet vi, utvekslet oppskrifter og viste modeller, gikk mellom hyllene, og snellehandlet. Utrolig nok hadde jeg kun med meg 5 nøster etter handelen i Norges største garnbutikk, men det går jo an å dra dit flere ganger...
Det er alltid spennende med snelletreff når vi får se ansiktene bak nickene og ikke minst profilbildene. For selv om flere av oss har bilder av oss selv etterhvert, er det ikke alltid de er av nyere dato... Jeg var så heldig å bli vist grunnleggende teknikk i hakking, og fikk også en liten aha-opplevelse i forhold til bestemorsruter. For på snelletreff må man benytte sjansen til å lære seg noe man ikke kan, hvis det er mulighet for det!
Oppskriften er hentet fra heftet "Strikk sokker" fra Du store alpakka, som også var første sted jeg så yogasokker. Egentlig skulle BabySilk brukes, men siden jeg hadde et par nøster Mirasol liggende, tok jeg det i steden. Riktig virkningsfullt mønster forresten, er en del muligheter med det!
Den siste tiden har rabarbraen skutt fart, og nå står den og frister. Riktignok ikke med så lange rabarbrastenger, men dessto søtere og mykere nå tidlig i sesongen.
I dag lot jeg meg friste. Brakk av en stengel, fylte en liten bolle med sukker, dyppet og smakte. Deilig!
Jeg leverte mange calorimetryer både til julemesse i menigheten og til utlodning på nyttårsfesten på folkedansen. Og det var morsomt å se hvordan småjentene som vant dette, straks tok det på, og brukte det til bunaden.
Nå var det en lillesøster som også gjerne ville ha, så da ble det flere calorimetryer på meg. Jeg har forminsket den opprinnelige oppskriften, så de skal passe til søte småjenter.
Sitter ute i hagen og strikker en calorimetry (hestehalepannebånd) til ei småjente, og da er det smart med lekre maskemarkører!
På en calorimetry skal man hele tiden forskyve fire masker, og her henger markøren og viser når det er på tide og snu.
Markøren tas av, og henges på pinnen igjen fire masker senere. Jeg vipper markøren over på baksiden, klar til neste omgang.
Dette er maskemarkørene jeg laget til meg selv i dag. Klare glassperler - lekre og sommerlige!
En tekst følger awarden:
En tekst følger awarden:
I dag er det fint vær, sol, men kanskje ikke den store varmen. Men nok til å kunne sitte ute litt med strikketøyet. Heldigvis er vondtene på venstresiden borte, både hals, hode, øre, nakke, skulder og rygg er ok igjen.
Zirkonas along tar utgangspunkt i en garnkurv fra Millemakes blogg. Mitt mønstervalg er litt spesielt, og skal illudere en flettet kurv.
Utgangspunktet er "fargestrimlene" i bunnen, og tidlig i prosessen lagde jeg en papirmodell som jeg flettet til en kurv. Den har jeg fulgt, og fargerutene viser dermed flettingen.
Stor og slapp ble den lagt i maskinen, og det blir spennende i hvilken tilstand den kommer ut etter endt vask. Er den stabil nok til å bli en kurv som kan stå, eller må den ha en runde til? Dere får se i morgen...
I går ettermiddag var vi på en cachetur til Torhovparken med hele familien og søsteren min. Andreas hadde med gammelsykkelen på en siste tur, før ny sykkel er klar til onsdagen. Etterhvert ble ungene lei, og da fortsatte vi til Akerselva for et par cacher til og etterpå matkos på Sagene Lunsjbar. Tipper du lurer på hva caching er. En skattejakt med gps som hjelp, og det er ikke siste gang du støter på begrepet i bloggen min. Cachesesongen startet nemlig i går.
Narsissene, eller minipåskeliljene blomstrer fint. Bildet over er fra graven til Tommeliten, kaninen vår, og bildet under fra inngangspartiet.
Det har ikke blitt noen søndagstur på oss, men nå tar vi en liten ettermiddagstur til området rundt Torshov i Oslo. Vi skal på en liten cachetur med Aina, finne et par cacher, og fjerne en som ikke lenger skal ligge ute.
Det nærmer seg slutten. Flesteparten av topptrianglene er strikket, bare tre gjenstår. Deretter står kant og hanker for tur. Før kurven havner i vaskemaskinen til toving.
Kattene har også nikost seg ute i hele dag, slappet av og vært på eventyr. Først nå har de kommet inn etter mange timer ute.
Siden Karoline fortsatt er forkjølet, har vi kost oss alene med taco og bursdagskake. Så slipper vi å smitte noen!
Men nå kikker den opp mot vårsola som skinner i dag.
De gule krokusene er litt mindre og mer tufse enn tidligere år, så nye løk bør kanskje legges ned til høsten.
Nå skal jeg sette meg ut i sola med strikketøyet og en tekopp!
I dag er det en strålende dag, og vi har flagget hengende ute. Det er jo vakkert - rødt, hvitt og blått - mot gnistrende blå vårhimmel!
Stor var min glede da det vesle stedet var utstyrt med både lappebutikk, broderi- og garnbutikk og scrappebutikk. Og gleden ble enda større da jeg fant kattestoff...
Men i helga ble to påskeharer ferdige. De skal få bli to vårkaniner, og henge oppe framover. I vår familie er vi jo glade i kaniner, så frøken rosa Kanin og herr vårgrønn Kanin skal få pynte opp i stuevinduet nå etter påske!
Nå står trollhasselen ribbet tilbake, og fungerer som kulisse under fotograferingen. Morsomt å få festet pynten til fotolinsen, så er det bevart hvis det senere ikke tåler tidens tann.
Da jeg leste oppskriften, forsto jeg ikke stort av forklaringen på hvordan ben og kam skulle hekles. Så jeg la det bare vekk, og der lå påskestrikkeriene godt noen uker ... På bursdagen min tok Aina heklenåla fatt, og da løste mysteriet seg. Og det var jo i grunnen ganske enkelt, så innimellom gjør jeg dem klar en etter en. Høna skal få henge oppe og se og kjenne vårsola en stund, før hun ryddes bort til neste påske.
