Små blånisser

I går fortalte jeg om at vi hadde vært og sett filmen "Julenatt i Blåfjell". Etter det fant jeg ut at jeg måtte finne fram gamle bilder av de små blånissene våre. For å spare oss for masse leting, tok jeg en telefon til Mamma, og hun fant fram gamle julekort og kalendere som jeg har fått scannet.

Første gang serien "Jul i Blåfjell" ble vist i 1999 hadde ikke NRK tenkt seg hvilken popularitet dette ville få. Så det var ikke laget i stand oppskrifter eller garn. Husker jeg gjerne ville strikke blånisselue til Karoline, og kjøpte en kopiert "hjemmesnekra" oppskrift i en garnbutikk på Carl Berners plass i Oslo.

Men da serien kom i reprise i 2001 ble det strikket parallelt med serien. Så dette året hadde Karoline og Andreas fullt utstyr i løpet av desember. Luer, votter, skjerf, genser til Andreas, en genserkjole til Karoline inspirert av Turte og leggings også til henne. 2001 var en veldig snøfattig vinter, så vi kjørte opp mot Tryvann hvor vi la ut et skinn på en snøflekk.

Og der ble en serie med bilder av de små blånissene våre knipset. Karoline var ekstremt opptatt av "Jul i Blåfjell", og elsket å tegne. Det kan ses både på forsiden til kalenderen, og på en tegning som hun vant med på skolen. Uttallige varianter av alle i Blåfjell-serien ble tegnet, i tillegg til venninnene Turte og Rødnissejenta.

Den gangen og i en del år etter, hadde jo "alle" unger blånisseluer. Overalt så man små blå med spisse luer. Litt upraktiske var kanskje luene, det ble gjerne litt kalde øreflipper... Hvor mange blånissevotter jeg har strikket opp gjennom årene, husker jeg knapt.

Til slutt i min mimrehistorie, hører det også med å fortelle at blånissestrikkeriene ble oppstarten på strikkingen min for alvor. I ungdommen ble det en del gensere, noen fullførte og noen som ble ufoer. Klarte vel aldri å fullføre så mye i ung voksen alder heller. Da ungene kom til var det lite som ble produsert, før blånissestrikkingen startet. Det ga jo raske resultater og var en innføring i tovingens mysterier i tillegg.

Det var en flott verden som ble skapt i disse NRK-adventsseriene, og spesielt blånisseverdenen var spesiell. Bare det å se alle sjatteringer av blått fra det sarteste hvitblå til det grå eller gnistrende var fasinerende. Og er ganske så sikker på at det er flere mammaer enn meg som ble innviet i gledene ved strikking og toving gjennom serien.