Dagene veksler mellom lys og mørke. Enkelte ganger plages jeg av vonde tanker og engstelse, og enkelte ganger slapper jeg av og tenker at alt sikkert går bra...
Vi er nå ganske sikre på at vi har svineinfluensa i familien. Karoline og jeg ble dårlige ganske på samme tid, onsdag. Fredag begynte jeg med Tamiflu, og samme dag ble Karoline feberfri. Men lørdag kom feberen tilbake, så hun også begynte med medisin. Søndag kveld fikk Andreas litt feber, og han fikk medisin med en gang.

Enn så lenge har formen etter forholdene vært bra for oss alle tre. Svein er foreløpig uten noen tegn på sykdom, men har sikkert smitten i seg. Det var telefonen til Karolines skole i dag som gjorde at jeg er ganske sikker på hva dette er. 1/3 av klassen, 25 stk, er syke, og fredag fikk de bekreftet et tilfelle via test. Han hadde vært borte hele uken, så da har nok skolen hatt tilfeller i over en uke.
Vi var så nær, så nær, å sikre Andreas vaksine. I morgen kommer den antakeligvis til legekontoret, men nå vet vi ikke om han blir vaksinert. Riktignok er symptomene diffuse, men det er mulig de ikke vil vaksinere de som har en sykdom. Vi får se, og uansett blir det sikkert kaos.
Jeg er klar over at mange synes alt rundt svineinfluensa er overdrevet og hauset opp. Men man kan vaskelig unngå å bli redd og trist når nyheter kommer jevnlig om barn som bukker under for sykdommen.
Jeg håper og ber om at alt går bra med oss, og skal være glad når alt er over... Denne jula håper jeg vi og resten av befolkningen kan ha grunn til å føle ekstra glede og lettelse!