Jubeldag og festkveld

I går tok jeg meg tid til å følge mesteparten av herrestafetten. Og for en flott og spennende opplevelse det ble! Må jo si at jeg har veldig sansen for Petter, og jeg husker også godt Bjørn Dæhlies piruetter over mållinjen i hans glansdager. Blir litt sjokkert av noen kan reagere på feiring med humoristisk snert.


Karoline var på tur til Norefjell i går, og da hun kom hjem dro vi ned til sentrum. Vi har ikke fått sett medaljeseremoniene, og i går var det vel rekord i antall oppmøte. De snakket opp i alle fall 100.000. Vi startet med en matbit på Paleet etter å ha tatt en runde med alle bodene. På vei inn gjenkjente jeg Andreas Kofler, så da ble det bilde og noen ord med ham.


Så gikk vi inn i folkemengden rundt Universitetsplassen. Det var så fullt, at vi sto foran en av sidebygningene, og det var selvsagt ikke stort vi så. Men her gjelder det å bare få med seg opplevelsen!


Tre medaljeseremonier var det. Selvsagt var det mest jubel da gullgutta kom, og stas var det med avsynging av Ja vi elsker. Etterpå kom bronseguttene, og da så vi litt bedre. Folk er nemlig utålmodige, og forsvant raskt fra folkemengden. Så da stafettlaget kom inn igjen til et lite intervju, kom vi ganske langt fram, og så dem bedre.


I Universitetsgata kom alle utøverne ut for å bli kjørt bort, og da følte de vel litt ekstra på rockestjernefaktoren når jubelen steg bare de viste seg. Så var det over, og vi ruslet nedover Karl Johan sammen med tusener av andre innimellom snøskulpturene. Har aldri sett Karl Johan så full av mennesker noen gang.

Nå er 30 kilometeren i gang, og den skal vi følge foran tv-skjermen. Det blir spennende hvordan det går!

Etterskrift: Strømmen gikk her hjemme da det var 10 km igjen av 30 kilometeren. Så vi ble litt "smådesperate". Men heldigvis kom strømmen i tide til at vi fikk med oss innspurten. Fantastisk av Therese. Hun er jo som en fjellgeit og fløy nesten gjennom marka.