Thons milliongave

I løpet av de siste månedene har jeg stadig vekk skrevet i bloggen at jeg har det travelt. Og det har det vært. Imidlertid har det vært en spesiell sak jeg har jobbet med, som jeg ikke har omtalt. Og det er kampen om en bygård i Oslo sentrum, hvor Olav Thon har tilbudt en milliongave for at organisasjonen jeg er medlem i fortsatt skal stå som eneeier.


Fra midten av 90-tallet og til litt ut i 2001 var jeg i tunge verv i fylkeslaget vårt. Bla som leder. Og det var et krevende verv og arbeid, midt i småbarnsperioden. Den gangen hadde vi ansatte i gården vår, men de seneste årene har de blitt sagt opp, og ting har utviklet seg dårlig.

I fjor sommer ble jeg leder i Barnelaget, og var på mitt første leiarmøte i november. Mange år siden sist. Hoppet i stolen foran pcen da jeg leste sakspapirene. For her planla man å selge gården til en merkelig ordning til Bøndenes Hus, forretningsdelen til BUL.


Leiarmøtet stoppet planene, vi hadde i steden for et medlemsmøte i midten av desember. Og i mellomtiden kom Olav Thon inn i bildet. Han er mangeårig medlem i Hallinglaget, og ble kontaktet for å gi råd. Enden på det var at han kom med tre tilbud i millionklassen til BLS. Ganske utrolig...

Men så gikk tiden, og styret i fylkeslaget tok aldri kontakt med Olav Thon på en måte for å få til en dialog. Så i midten av februar får jeg en telefon. "Hallo, det er Olav Thon..."


Dagen etter var jeg på kontoret hans, og vi fikk umiddelbart kontakt. Jeg var ganske frittalende, og det som etterhvert skjedde, var at Thon utvidet tilbudene sine til BLS, organisasjonen vår. På et leiarmøte noen dager senere, slo han ut med armene og tilbø både oppgradering av gården for hans regning og en driftsavtale på minimum 5 år, som garanterte oss 5 mill i leieinntekter årlig. Utrolig igjen.

Stadig var jeg i telefonkontakt med Thon, og en morgen fikk jeg et nytt tilbud som skulle bekjentgjøres i organisasjonen. Han skulle slette gjelden vår, som da var på 10 mill.

Man skulle tro at en organisasjon, et styre som sliter og lag ville juble for slike milliontilbud, men det har ikke vært så lett. Styret vårt har fra første stund vært skeptisk til Thon, og det har nesten ikke vært kommunikasjon mellom dem. Jeg og andre har hatt en flott dialog hele veien med ham, og i kveld er det årsmøte hvor vi legger fram en løsning med Thons tilbud om støtte.


Styret på sin side ønsker fortsatt å selge til Bøndenes Hus, nå med en løsning av aksjeselskap. Det planlegges en enorm oppgradering av gården som vil koste opp mot 100 millioner. Som vil kreve riving og utflytting av lokalene i et par år. Og alt dette koster - og pengene har ingen av partene. Så det ville bli titalls millioner i låneopptak.

I kveld skal det stå - kampen om arvesølvet vårt som vi kaller det. Vil vi få tilstrekkelig støtte til å ta i mot Thons utstrakte hånd, eller er det styret som vinner fram. Det hele er litt bisarr. Hvilken organisasjon med dårlig råd kan finne på å si nei takk til støtte fra landets rikeste mann, som står klar med millionene og ønsker å gå inn og renovere den gamle gården vår. Vel, vår kan. Hvis styret og BUL får tilstrekkelig støtte fra noen få lag til.

Jeg krysser alt jeg har, om at vi får nok støtte, og at vi kan ta i mot Thons milliongave.