Vernazza og Riviera de Ponente

Torsdag dro vi fra Venezia, tok med oss bagasjen, og tok et siste farvel med broene, kanalene og gondolene i byen.

Siden vi ikke kom inn i Markuskirken dagen før, dro vi innom den. Svein måtte stå utenfor med bagasjen, den var ikke lov til å ta med seg inn.

Det er fotoforbud inne i kirken, men Karoline snek seg til å ta noen bilder med mobilen. Det samme var det en del andre som gjorde, og da jeg spurte en vakt ved utgangen om å få ta bilder av gulvet sa han at "alle" tok bilder i kirken selv om det ikke var lov. Mosaikkgulvet er noe av det mest spesielle fra kirken, og jeg husker det godt fra forrige besøk. Det er uttallige mønstre, og jeg regner med at noen quilteblokker kanskje er laget med inspirasjon herfra. Er det forresten noen som har laget quilter med inspirasjon av mosaikkgulvet herfra tro, eller finnes det en bok med quilteblokker fra gulvet?

Det tok en halv time fra vi stilte oss opp i kø til vi kom ut, så vi kom oss avgårde fra byen ved 11-tiden.

Denne gangen tok vi linje 1 ut til parkeringen, og kjørte dermed gjennom Canal Grande. Det er fasinerende å se hvordan alt fra varer til søppel blir fraktet på kanalen, så det ble en fin avskjed med Venezia.

Målet for dagen var Vernazza, en av landsbyene i La Spezia, hvor vi hadde leid en leiligheten nede i landsbyen. Jeg har høydeskrekk, og på vei ned fikk jeg småpanikk, så bøyde meg ned for å unngå å se på veien. Men heldigvis gikk alt bra, og etterpå viste det seg at det ikke var så avgrunn ved siden av veien, men vegetasjon, men den var smal og svingete. Vi parkerte på den offentlige parkeringen, og gikk ned den siste kilometeren med to kofferter, og etter litt spørring fant vi fram til leiligheten.

Ut fra informasjonen da vi bestilte så det ut som vi leide leiligheten alene, men vertsparet bodde også der i to av etasjene. Vi hadde to av etasjene, med en etasje mellom med deres soverom. Det første vi gjorde var å gå ut på balkongen for å lufte oss, og den hadde fin utsikt ut til en strand rett nedenunder. Fra det ene soverommet var det utsikt over landsbyen.

Før vi gikk inn i landsbyen for å spise gikk vi gjennom klippeåpningen til stranda. Nydelig klart vann, og leiligheten vår pluss noen andre klamret seg til fjellet over stranda.

Det var mye turister i Vernazza, og rett ved sentrum av landsbyen var en liten sandstrand. Vi satte oss ute på moloen, som noen også brukte til soling. Det var krystallklart vann ved Vernazza, så litt dumt at det ikke ble tid til noe bading.

Andreas ville gjerne ha pizza, så vi satte oss på et pizzeria. Dessverre var det ikke akkurat så god mat der, så det endte opp med at jeg spiste middagen etterpå på en restaurant med utsikt, mens resten av familien fikk seg dessert. Da sola gikk ned ble det nydelige farger over hav og himmel, det er alltid min favoritt på dagen ved Middelhavet.

Lørdag dro vi fra Vernazza, og heldigvis gikk kjøreturen oppover greit. Flott natur og utsikt, men jeg fikk ikke helt ro på meg til å få tatt noen bilder, dessverre. Vi kjørte langs den italienske rivieraen, og merket lørdagstrafikken. Masse kø, så vi valgte å kjøre opp på motorveien igjen.

Egentlig ville vi ha overnattet i Alassio, men der fant vi ikke ledig hotell. Vi var kjempeheldige og fant en ledig parkeringsplass, og fikk noen ettermiddagstimer på stranda med sol og bading. Andreas var ute i vannet sikkert to timer i strekk.

Vi fant ganske greit fram til hotellet i Imperia, og det første vi gjorde var å gå ned til bassenget. Jeg strikket, og resten av familien badet.

Middagen tok vi nede ved strandpromenaden. Det var satt opp markedsboder der, så det ga litt stemning. Svein fikk seg et fiskemåltid, mens vi andre spiste pizza og pasta.

Nå er vi klar til å reise fra Imperia i retning Nice. Vi regner med å kjøre innom Monaco på veien. Været var overskyet på morgenen, men nå har det klarnet opp, og sola skinner igjen.