En uke har gått

En uke har gått siden bomben smalt i Regjeringskvartalet og vi alle var i sjokk. Og om bare noen minutter er det en uke siden marerittet på Utøya.

I dag har jeg deltatt på minnemarkering for AUF og Arbeiderpartiet i Folkets Hus, og det ble en sterk stund. Gode taler, sanger og musikk, tårer og stille applaus i form av hevete røde roser.

Jeg var borte ved Domkirken både før og etter, og rosehavet er enormt nå i forhold til da jeg var der sist på mandagskvelden. I tillegg er det roseplasser rundt kirken og langs gjerdene, barn har gitt sine kosedyr, det er hilsener i mengder, og selv en sykkel som sto låst ved et gjerde var pyntet med mengder av roser. Spesielt var det å kjenne den søtlige roseduften som hele området rundt Domkirken er innhyllet i.

By og land er fortsatt merket av tragedien for en uke siden, det flagges på halv stang, men likevel er vi kommet veldig langt på disse få dagene i heling hos den enkelte og som nasjon.

Etterskrift: Nå er alle navnene frigitt. Ungdom på Mortensrud og områdene rundt sørger over den norsk-somaliske ungjenta Mona Abdinur. I dager fryktet de for hvordan det hadde gått med henne, og det har vært hjerteskjærende å følge fb-siden hvor ungdommene i flere døgn har satt ord på sin frykt og redsel, og nå de siste par dagene har gitt uttrykk for sorg.