Côte d'Azur - Monaco, Nice og Cannes

Søndag dro vi fra Imperia for å kjøre inn i Frankrike, for å besøke området Cote d'Azur, med Monaco, Nice og Cannes.

Det tok ikke mange minuttene fra vi hadde kommet inn i Frankrike før vi kjørte av motorveien til Monaco. Vi stoppet ved et hotell med flott utsikt over Monaco og Monte Carlo. Dette ble også starten på å se lekre biler i millionklassen. Andreas måtte se nærmere på en flott Lamborghini som sto utenfor hotellinngangen, og flere biler skulle det bli å beundre... Vi kjørte nedover mot sentrum, og fikk parkert i et p-hus ikke langt fra casinoet.

Vi kom raskt til casinoområdet, og det var helt pussig å se hvordan en del kjørte runde etter runde med bilene sine, riktig for å flashe dem og imponere. Og vi lot oss selvsagt imponere...

Turistene virret rundt million-glis-bilene som bien rundt en honningkrukke, det ble posert og knipset. Og vi var ikke stort bedre enn de andre. Dvs jeg knipset, Andreas poserte, og Svein fant også "sin" favoritt han poserte ved ;)

Nå har jeg ikke lest meg opp på Monacos bygninger og serverdigheter, men vi ruslet litt rundt i den lille bykjernen, og det var mange imponerende bygg og diverse statuer der. Så får jeg heller lese hva dette var når jeg kommer hjem.

Mens bilene imponerte gutta, kikket jeg mer i vinduene på merkebutikkene nedenfor Hotel de Paris. Valentino-butikken var åpen, og en hyggelig ekspeditrise tok seg tid til å vise fram noen av kjolene med utrolige detaljer i broderier og applikasjon. Vanvittige priser selvsagt, men små kunstverk og utrolig håndverk.

Så var det på tide å avslutte vårt lille besøk i Monaco. Selve sentrumsområdet rundt casinoet var stilfullt, men resten av byen var kanskje ikke så glamorøs som jeg hadde trodd.

Vi kjørte mot Nice, og fant greit fram til hotellet vårt. Det var ikke spesielt fint, temmelig nedslitt, men med grei beliggenhet og plass til oss fire.

Det hadde kommet et væromslag, så da vi gikk ned mot strandpromenaden så vi temmelig voldsomme bølger. En livredder måtte ut og få en gutt inn fra bølgene, så dette var nok ikke tidspunktet for å ta seg et bad, men overraskende nok var det flere ute i de store bølgene.
Vi fant oss en liten spiseplass ved hovedgata hvor vi spiste lunsj, før vi gikk tilbake til hotellet. Hadde tenkt å få bestilt overnatting til de to siste nettene på ferien, men hotellets nett virket ikke. Vissnok pga været, og da var det verken regn, vind eller torden, så nettet var nok bare generelt elendig. Heldigvis hadde Svein med wifi-spot til mobilen sin for krisebruk, og vi fikk ordnet hotellreservasjonene vi trengte.

Godt ut på kvelden spaserte vi bort til gamlebyen, og der var det et yrende liv. Masse folk og fine markedsboder, hvor jeg fikk kjøpt meg en liten turkis veske i tillegg til noe tørket lavendel.

Det var mange spisesteder og godt utvalg, og vi fikk satt oss på et sted som serverte alt fra sushi til kjøttretter. Karoline valgte en meksikansk rett, jeg lammekoteletter, Svein laks og Andreas laksesushi. Jeg spurte hvor laksen kom fra, og den var norsk, og det var jo gøy å smake deilig laks i utlandet.

Dagen etter kjørte vi til Cannes for å få et strandbesøk, og det var en interessant opplevelse med denne typen strandliv. Vi lå tett i tett på rad og rekke til ganske stive priser, men til gjengjeld fikk vi flott service med servering av mat og drikke ved solsengene. Jeg fikk også prøvd meg på norsk laks der i en deilig Dolce Vita-salat.
Det var ganske dypt i vannet, og etterhvert ble det ganske store bølger. Jeg droppet badingen, mens de andre var uti. Andreas er utrolig badeglad så han var ute i vannet i flere timer med korte pauser, og et par ganger ble han kastet opp på stranda av kjempebølger. Det kan være store krefter i sving.

Egentlig hadde vi tenkt å bli litt lenger på stranda, men så kom det mørke skyer som varslet uvær. Personalet fikk det travelt med å løpe rundt og samle inn madrasser, mens vi trakk opp til spiseplassene hvor vi fikk servert nystekte crepes. Karoline og Andreas spiste med nutella, mens jeg prøvde med sukker og sitron. Den varianten var deilig, så den må prøves hjemme, selv om våre sitroner nok ikke er så søte.
Svein gikk og hentet bilen, og det var på tide. Da vi gikk fra stranda begynte det å regne, og rett før vi hoppet inn i bilen kom tordenværet rett over oss.
Kjøreturen tilbake til Nice tok vanvittig lang tid, 2 1/2 time. Vi slet med trafikken lørdag også langs den italienske riviera, men her var det helt krise. Masse biler, null rundkjøringer, men desto fler lyskryss med røde lys som sørget for kø. Vi har i alle fall lært at det er best å holde seg på motorveien, selv om det blir kjedelig i lengden.

Vi måtte ganske raskt ut for middagsspising pga all tiden vi mistet i trafikken, og spaserte bort mot gamlebyen igjen. Deilig mat denne gangen også, men det var betraktelig færre folk i området enn på søndagen. Det var en relativt lang spasertur tilbake til hotellet, så vi skulle gjerne hatt en drosje, men det var det få av i Nice. Så nett, drosjer og trafikkaos sliter byen med, det trakk nok inntrykket en del ned. Men artig å ha vært der. Tirsdag morgen var det farvel med Frankrike, og tilbake til Italia igjen.

Vernazza og Riviera de Ponente

Torsdag dro vi fra Venezia, tok med oss bagasjen, og tok et siste farvel med broene, kanalene og gondolene i byen.

Siden vi ikke kom inn i Markuskirken dagen før, dro vi innom den. Svein måtte stå utenfor med bagasjen, den var ikke lov til å ta med seg inn.

Det er fotoforbud inne i kirken, men Karoline snek seg til å ta noen bilder med mobilen. Det samme var det en del andre som gjorde, og da jeg spurte en vakt ved utgangen om å få ta bilder av gulvet sa han at "alle" tok bilder i kirken selv om det ikke var lov. Mosaikkgulvet er noe av det mest spesielle fra kirken, og jeg husker det godt fra forrige besøk. Det er uttallige mønstre, og jeg regner med at noen quilteblokker kanskje er laget med inspirasjon herfra. Er det forresten noen som har laget quilter med inspirasjon av mosaikkgulvet herfra tro, eller finnes det en bok med quilteblokker fra gulvet?

Det tok en halv time fra vi stilte oss opp i kø til vi kom ut, så vi kom oss avgårde fra byen ved 11-tiden.

Denne gangen tok vi linje 1 ut til parkeringen, og kjørte dermed gjennom Canal Grande. Det er fasinerende å se hvordan alt fra varer til søppel blir fraktet på kanalen, så det ble en fin avskjed med Venezia.

Målet for dagen var Vernazza, en av landsbyene i La Spezia, hvor vi hadde leid en leiligheten nede i landsbyen. Jeg har høydeskrekk, og på vei ned fikk jeg småpanikk, så bøyde meg ned for å unngå å se på veien. Men heldigvis gikk alt bra, og etterpå viste det seg at det ikke var så avgrunn ved siden av veien, men vegetasjon, men den var smal og svingete. Vi parkerte på den offentlige parkeringen, og gikk ned den siste kilometeren med to kofferter, og etter litt spørring fant vi fram til leiligheten.

Ut fra informasjonen da vi bestilte så det ut som vi leide leiligheten alene, men vertsparet bodde også der i to av etasjene. Vi hadde to av etasjene, med en etasje mellom med deres soverom. Det første vi gjorde var å gå ut på balkongen for å lufte oss, og den hadde fin utsikt ut til en strand rett nedenunder. Fra det ene soverommet var det utsikt over landsbyen.

Før vi gikk inn i landsbyen for å spise gikk vi gjennom klippeåpningen til stranda. Nydelig klart vann, og leiligheten vår pluss noen andre klamret seg til fjellet over stranda.

Det var mye turister i Vernazza, og rett ved sentrum av landsbyen var en liten sandstrand. Vi satte oss ute på moloen, som noen også brukte til soling. Det var krystallklart vann ved Vernazza, så litt dumt at det ikke ble tid til noe bading.

Andreas ville gjerne ha pizza, så vi satte oss på et pizzeria. Dessverre var det ikke akkurat så god mat der, så det endte opp med at jeg spiste middagen etterpå på en restaurant med utsikt, mens resten av familien fikk seg dessert. Da sola gikk ned ble det nydelige farger over hav og himmel, det er alltid min favoritt på dagen ved Middelhavet.

Lørdag dro vi fra Vernazza, og heldigvis gikk kjøreturen oppover greit. Flott natur og utsikt, men jeg fikk ikke helt ro på meg til å få tatt noen bilder, dessverre. Vi kjørte langs den italienske rivieraen, og merket lørdagstrafikken. Masse kø, så vi valgte å kjøre opp på motorveien igjen.

Egentlig ville vi ha overnattet i Alassio, men der fant vi ikke ledig hotell. Vi var kjempeheldige og fant en ledig parkeringsplass, og fikk noen ettermiddagstimer på stranda med sol og bading. Andreas var ute i vannet sikkert to timer i strekk.

Vi fant ganske greit fram til hotellet i Imperia, og det første vi gjorde var å gå ned til bassenget. Jeg strikket, og resten av familien badet.

Middagen tok vi nede ved strandpromenaden. Det var satt opp markedsboder der, så det ga litt stemning. Svein fikk seg et fiskemåltid, mens vi andre spiste pizza og pasta.

Nå er vi klar til å reise fra Imperia i retning Nice. Vi regner med å kjøre innom Monaco på veien. Været var overskyet på morgenen, men nå har det klarnet opp, og sola skinner igjen.

Besøk i fantastiske og magiske Venezia

Torsdag kom vi til Venezia via båt, og det var hett og varmt da vi hoppet av båten i nærheten av Markusplassen. Karoline fikk seg en parasoll til ly for solen i vakker blonde, litt lik blondeparasollene som prydet stolene på spisestedet "vårt" i Roma.

Vi ruslet til leiligheten som ikke lå langt unna Markusplassen, og på veien fikk vi sett både trange gater, broer og gondoler.

Vi hadde en lys, flott og luftig leilighet i Al Bailo De Venezia, som vi var kjempefornøyd med. I fellesrommet hadde Karoline og Andreas sengene sine, med utsikt ut til den lokale kanalen. Kjøkkenkroken var godt utstyrt, og alt alt av elektrisk anlegg og bad var flott og helt nytt. Soverommet vårt var også kjempefint, så her kommer vi gjerne tilbake. I tillegg var resepsjonisten hyggelig og nettet var raskt og fungerte bra.

Etter å ha satt fra oss bagasjen gikk vi ut i byen igjen, og ruslet langs kanalen og over broer før vi fant fram til en spiseplass. Litt mellom lunsj og middag, men dette ble eneste utemåltidet vi hadde i Venezia. Resten fikset vi i leiligheten.

Det ble pizza på tre av oss, mens Karoline tok en lasagne, vissnok den beste hun hadde smakt. Både hun og Andreas var begeistret over byen, så i etterkant skulle vi nok gjerne vært her to netter.

Vi stoppet litt før Markuskirken, og måtte hilse på duene. Andreas likte godt å ha nærkontakt med dem, mens Karoline var litt skeptisk og holdt seg til fotograferingen i steden for.

Vi kom inn til Markuskirken akkurat rett før fem, og skulle til å stille oss opp i den korte køen, og så stengte kirken. Det hadde vi ikke undersøkt på forhånd, så den får vi komme tilbake til før vi drar i morgen.

I Venezia er det uendelig mengder med shoppingmuligheter, og en god blanding av souvernirbutikker, butikker med "vanlige" priser med klær, vesker og annet, i tillegg til alle dyre merkebutikker. Karoline fikk handlet seg en kjole, mens Andreas fikk seg en maske med tilhørende kappe og hatt.

Det var kjempevarmt, og på Rialtobroen smeltet vi omtrent i sola, så det var deilig å sette seg i skyggen på trappen ved broen.

På vei tilbake til leiligheten passerte vi Markusplassen igjen, hvor Andreas og jeg hilste på duene igjen. Jeg hadde kanskje litt vel nærkontakt med dem, og fikk meg en klo i armen som blødde ganske så lenge.

Været hadde vært kjempefint og det var en utrolig varme, og da vi gikk ut for å ta gondoltur i kveldingen var det veldig mørkt på himmelen. Vissnok var det spådd både regn og torden, så gondolieren vår sa at han i såfall ville søke ly under en bro hvis det begynte. Så litt spente var vi da vi begynte på turen inn i kanalene.

Vi hadde en trivelig gondolier som fortalte mye om byen, og Karoline og Andreas fulgte interessert med. Selv om vi hadde fortalt om både byen og gondolene er det noe annet når man opplever det selv.

Vi kjørte inn under Sukkenes bro, men etterhvert tok han en tur inn i kanalene som var mer stille siden vi hadde valgt en litt lengre tur. Etterhvert mørknet det, og det var vanskelig å få tatt bilder med Nikon-kameraet mitt. Men Karoline har et Canon-kamera som er betraktelig mer lyssterkt uten blits, så hun sørget for bilder i løpet av turen.

Det var en stemningsfull tur, spesielt når vi var i kanalene som var helt stille uten andre gondoler og folk. Vi passerte bla fødeplassen til Marco Polo og Casanovas hus. Og i det fjerne lynte det, men heldigvis slapp vi unna.

Da vi nærmet vi oss Sukkenes bro, var det blitt helt mørkt, og tror gondolieren også var litt lettet for at vi slapp unna uværet som vissnok var spådd å komme.

Da vi kjørte inn til Markusplassen kom det et kjempelyn, riktig spektakulært, men fint at det var et godt stykke unna. Vi takket for en flott tur til gondolieren, og ruslet inn på Markusplassen. Der var det liv og musikk, men himmelen var faretruende mørk, så vi valgte å gå tilbake til leiligheten framfor å sette oss ut. Da vi var "hjemme" kom det en regnskyll, men ellers slapp Venezia unna uværet - heldigvis.

Det har blitt formiddag fredag, og jeg har utnyttet nettet til å få lagt ut et par blogger. Nå skal vi pakke, gå innom Markuskirken før vi drar ut av byen og til bilen vår. Så går turen vestover via Verona, Parma til Vernazza ved La Spezia. Der skal vi bo i en liten, enkel leilighet i Vernazza og får et lite besøk i dette flotte området med fem landsbyer som står på Unescos verdensarvliste. Det blir spennende!

Strandliv i Lido Adriano

Tirsdag dro vi fra Roma inn til flyplassen, og fikk hentet leiebilen vår for å starte på bilferien. Bagasjen fikk så vidt plass, de opplyser om antall kofferter, men de må være små... På vei ut ble vi nesten sperret inne i parkeringsanlegget, men en vennlig sjel fikset en billett så vi ikke mistet for mye tid. Gps'en virket ikke, men etterhvert fikk vi i gang kjørecomputeren. Men der var det umulig å legge inn adressen til hotellet. Så starten ble litt forsinket, og kjøreturen til Lido Adriano tok litt lenger tid enn beregnet. Vi krysset over til østkysten gjennom et fjellandskap med små landsbyer langs veien, men hadde ikke tid til å stoppe. Og så gispet vi omtrent da vi så den turkise sjøen åpenbare seg før vi startet veien nordover.

Veien til Lido Adriano slet vi også litt med, det ble en blanding av å følge kjørecomputeren, lese kart og spørre om hjelp underveis. Lido Adriano ligger forøvrig ca 5-6 mil nord for Rimini, og det var tilfeldig at vi valgte denne plassen på veien opp til Venezia. Med litt hjelp og en stor porsjon flaks fant vi fant fram leilighetsanlegget uten for mye problemer, og først så det litt stusselig ut. Jeg lurte på om vi hadde havnet ute på landsbygda, men hadde glemt hvor nærme stranda skulle være leiligheten. Stranda var flott og stor, og langs østkysten ligger strendene mil etter mil. Vi fikk badetøyet på oss, og utnyttet de siste soltimene før vi tok en middag på en strandrestaurant. Kveldssola gir alltid et utrolig vakkert lys, jeg synes alltid tiden rundt soloppgang og solnedgang er den beste tiden på strandferier. Vi hadde valgt å sitte ute, og snart inntok myggen oss, men personalet kom med myggspray og reddet oss - det virket umiddelbart.

Onsdag var stranddagen vår, så jeg sto tidlig opp og var på stranda ved syvtiden. Rigget meg til ved to parasoller, og etterhvert fikk jeg kontakt med personalet for å spørre om jeg kunne få en ekstra stol. Da hadde en del kommet på stranda i mellomtiden, og det viste seg at her var det forhåndsreserverte og -betalte plasser, så jeg måtte flytte meg. Det hadde vi ikke fått noe beskjed om da vi kom dagen før, og hadde vært kjekt å vite, for det var ikke så mange ledige plasser igjen, når vi skulle ha fire senger ved siden av hverandre. Forsåvidt et kjekt system, så slipper man kampen om solsengene tidlig på morgenkvisten, men hele stedet var nok mest tilrettelagt for langtidsferierende, og ikke skandinaver på korttidsopphold som oss. Et fåtall snakker engelsk, de fleste bare italiensk, så det er godt man har litt turisttysk inne, det var redningen i kommunikasjonen enkelte steder.

Karoline og jeg slang oss med på vannaerobic, så vi fikk morgentrimmen, og det kjentes godt i beina. Vannet var utrolig deilig og varmt, og alle badet masse, bortsett fra meg da som etterhvert holdt meg i skyggen.

Jeg fikk både strikket (Tove Fevangs sommerklut nr 2) og lest litt faglitteratur, og Svein fikset både frokost og lunsj på stranda ved å handle i den lokale Lidl-butikken. Det er kjekt både å spare litt penger på en såpass lang ferie, pengene flyr ut til mat, og i tillegg er det godt for magen med litt grovbrød. Men det ironiske var at jeg plutselig kjente noen voldsomme ryggsmerter som var starten på et gallesteinsanfall, og det av noe focaccia- og olivenbrød jeg spiste til lunsj. Er veldig forsiktig med mengden fett på ferie for å slippe unna smerteanfall, og det var merkelig at akkurat dette skulle utløse det, og denne gangen varte det i 12 timer uten at medisiner virket. Får håpe det var den "runden" jeg får på denne ferien...

Onsdag kveld spiste vi inne på strandrestauranten, og der slapp vi heldigvis unna myggen. Nettilgang er alltid spennende på ferier, og her måtte vi sitte i fellesområdet. Der var det plenty med ungdom som satt og spilte nettbaserte spill, så nettet var overbelastet og tregt. (Derfor legges denne bloggen ut i Venezia fredag morgen.) Torsdag morgen kom vi oss ganske tidlig avgårde, og kunne starte kjøreturen inn til Venezia hvor vi skulle være en natt.

Og sånn har vi det i bilen... Karoline slapper av og hører på musikk, Andreas underholder seg i tillegg med litt spilling på mobil. Svein kjører, mens jeg strikker. Her har jeg akkurat startet på Tove Fevangs sommerklut nr 3, fint med enkle mønstre som repeteres, det egner seg for bilstrikking.

Vi hadde valgt å kjøre veien langs kysten, og det var kanskje ikke det beste valget. Det var mye tungtrafikk, og de holder en maksfart på 80 km/t. Og veistandarden var litt som siste strekk til Sørlandet, dvs toveis, så jeg synes det gikk litt tregt. Men så nærmet vi oss Venezia, med det litt spesielle sumplandskapet. Vi fikk heldigvis en av de siste plassene i det nærmeste p-huset, tok med de to minste koffertene, og tok båten inn til Venezia. Der var vi også litt kjappe - min feil, jeg hoppet på første og beste båt... Så vi kjørte ikke inn via kanalene, men rundt byen og kom inn fra utsiden av Venezia. Svein og jeg var i Venezia i -94, og da husker vi begge hvordan vi ankom Canal Grande, så det var litt ergelig at Karoline og Andreas ikke fikk wow-opplevelsen da de kom inn til byen. Men så åpenbarte kanalene seg, vi nærmet oss Markusplassen, og vi var klar for et knapt døgn i denne vakre byen.

Besøk i Vatikanet

Andre dag i Roma hadde vi planlagt besøk i Vatikanet. Frokosten tok vi kjapt på veien, og spaserte i retning av Pantheon.

Patheon var opprinnelig et tempel bygget i 27 f.Kr. Den store kuppelens diameter er lik høyden, 43 meter, og hullet i midten av kuppelen er 9 meter. Imponerende!

Etter besøket i Pantheon gikk vi videre til Piazza Navona, regnet som Romas mest kjente plass. Vi satte oss og slappet av litt, man blir sliten i føttene av å gå på brosteinen i Romas gater. 

Kirken på plassen, Sant'Agnese in Agone er vakker. Det er tre fontener på plassen, og den største, Fontana dei Quattro Fiumi, regnes som et av Berninis mesterverk, bygget i 1651. Hver av de fire figurene representerer en av de fire elvene som den gangen ble regnet som verdens største: Nilen, Donau, Ganges og Rio de la Plata. 

Da vi kom fram til Petersplassen begynte det så smått og regne, og vi gikk videre mot Vatikanmuseet. Vi hadde bestilt billetter til Vatikanmuseet på nett, og det føltes greit å kunne gå forbi den enorme køen. (Mesteparten av de forhåndskjøpte billettene er inkl guide og koster en del, men denne er med "normalpris" uten guide.) På veien til Det Sixtinske kapell passerte vi sal på sal med fantastiske utsmykninger, vi ble spesielt fasinert av salen med alle kartene. Inne i kapellet var det stufullt av folk, og fotoforbud, men Karoline (med flere) snek seg til å ta et par bilder med mobilen. Man fikk ikke helt roen til å nyte takmaleriet midt i folkehavet, men vi fikk sett litt detaljer siden vi hadde tatt med oss en liten kikkert.

Da vi kom ut av museet var været fint igjen, og vi stilte oss opp i køen for å komme inn i Peterskirken. Det gikk heldigvis raskt, og snart var vi inne i kirken. Jeg fikk et gjensyn med Pieta og statuen av Peter som jeg husker godt fra forrige besøk i -87.

Etter en runde rundt i kirken gikk Andreas og Svein ut for å klatre opp alle trappetrinnene til taket og kuppelen. Det var trangt, varmt og folksomt, men belønningen var en fantastisk utsikt over plassen og store deler av Roma.

Da vi kom ut var vi slitne i beina, så vi tok en drosje tilbake til leiligheten. Det var deilig å få slappet av, og ved syvtiden passerte det et forrykende regnvær og torden. Så enda godt vi ikke hadde gått ut for å spise, ikke særlig å sitte ute når et slikt vær kommer. Men senere på kvelden fikk vi oss en middag, og dette ble siste kveld i Roma. I morgen skal vi ut til flyplassen for å hente leiebilen, og så bærer turen ut til østkysten med starten på feriens strandliv.