Siden vi skulle være borte bare en natt reiste vi med bare en sekk som håndbagasje. I den hadde jeg det vi trengte av toalettsaker og skift, og i tillegg hadde reiseguide, iPad og en sammenleggbar bag fått plass der. Da vi landet 11:15 engelsk tid kom vi oss raskt til passkontrollen, og på veien knipset jeg den flotte billedcollagen som ble laget til dronning Elizabeths 60 årsjubileum i fjor. Forrige gang jeg var i London med Karoline tok vi drosje inn til sentrum, men nå hadde jeg kjøpt billetter til Gatwick-expressen hjemme, og dermed rakk vi første avgang med toget også. Fra Victoria stasjon tok vi drosje til hotellet, Quality Crown Hotel Hyde Park i Paddington, fikk satt igjen litt av innholdet i sekken på rommet vårt, og tok en bil til Madame Toussaud's. Før vi dro fra hotellet kjøpte vi inngangsbilletter i resepsjonen, så dermed slapp vi køen.
På Madame Tussaud's var det som vanlig masse folk, og litt forandring var det i utstillingen. De er flinke til å flytte om på dokkene så det oppleves litt nytt selv om man har vært der før. Denne gangen var det lang kø for å ta bilde ved One Direction, men det var jo ikke akkurat noe som interesserte oss. Vi droppet å gå ned i skrekkdelen denne gangen, forrige gang var skuespillerne veldig pågående, men de har de lagt opp til, ved at man kan gå utenom den delen.
Da vi kom ut, tok vi en drosje til Covent Garden, for nå var vi blitt sultne. Jeg hadde tatt med et souvernirkart fra forrige besøk, og der var bla Bella Italia-restaurantene avmerket, så jeg visste at det lå en rett ved Covent Garden. Så snart satt vi og koste oss med hvitløkbrød som forrett (som nesten er en pizza), en pepperoni-pizza til Andreas og en tapastallerken til meg. Det smakte godt, og faktisk ble det dagens siste måltid, vi var nemlig lite aktive på matfronten mens vi var der borte...
Vi ruslet rundt på Covent Garden, og det var skikkelig liv der med masse folk og en konsert i underetasjen. Det var bare noen dager siden Valentinerdagen, og utenfor sto det fire store bokstaver LOVE, med hjerter med påskrift som var festet med hengelåser.
Det var begynt å mørkne, og vi dro med drosje til London Eye. Selv om jeg har høydeskrekk hadde både Andreas og jeg lyst til å dra opp og se byen i mørket.
Turen opp gikk fint, utsikten mot Big Ben og de andre bygningene var flott, og det var noe helt annet enn å ta turen i dagtid.
Men da vi kom helt på toppen, og skal runde øverst må jeg innrømme at jeg begynte å føle ubehag. Vi fikk noen hyggelige nordmenn til å ta bilder av oss, og da vi var på vei nedover igjen slapp ubehagfølelsen taket.
Nede ved London Eye er det flere attraksjoner, også en spillehall, kanskje ikke så kjempestilfull, men vi tok turen innom. Vi var og spilte bowling der for 2 1/2 år siden, og tok en runde nå også.
Vi ruslet over Westminster Bridge, fikk praiet en drosje, og kjørte til Picadilly Circus. Siste post på programmet denne dagen var Ripley's, et museum som er åpent til midnatt.
Det var mye forskjellig i de fem-seks etasjene, jeg likte vel best de alternative kunstverkene som var laget av alt fra godteri og leketøy, til kassettbånd og tastatur. Ellers er det mye rart og sært der, mottoet er Believe it or not!, og det er et sted som er helt greit å ta turen innom. Men spesielt billig er det ikke, det koster å gå på attraksjoner i London.
Vi var slitne etter en travel dag med mange opplevelser, så vi dro tilbake til hotellet. Det ble ikke noe kveldsmåltid på oss, så det ble noe snacks og drikke fra hotellbaren som vi fortærte på rommet mens vi benyttet oss av hotellets nett.
Neste dag var vi tidlig oppe, og spiste en solid frokost som var inkludert i overnattingen. Halv ni forlot vi hotellet med pikkpakket vårt og dro til Portobello Road.
Jeg mistenkte at det ikke var åpent enda, og det stemte. Så det ble en rusletur i gaten, hvor vi så hvordan alt ble gjort i stand til dagens handel med diverse boder på gaten.
Det var artig å få denne stille morgenstunden, og det var en stor kontrast fra forrige besøk da det var travelt julemarked med fullstappet gate. Vi avsluttet med et besøk på Starbucks, før vi fikk praiet en drosje for å dra til London Eye. Vi hoppet ut av drosjen ved trappen på Westminster Bridge, og jeg var litt småstresset fordi drosjesjåføren stoppet midt i trafikken. Det var jo ikke store bagasjen jeg hadde, en sekk, en bag og en veske, og jeg fikk småpanikk da jeg forsto at sekken min sto igjen i drosjen.
Det ble en del telefonering hjem for å få kontroll over fly- og togbilletter, siden dette lå i sekken, og jeg var også i kontakt med politiet. Planen var å dra innom en stasjon for å melde sekken tapt, for å få mulighet til å få den tilbake når den forhåpentligvis ble levert inn til hittegods. Men plutselig ringte telefonen, det var hotellet, som kunne fortelle at drosjesjåføren hadde vært innom og levert sekken. Helt utrolig, men han hadde sjekket papirene mine, og der fant han kvittering for hotellbestillingen. Det ble en ny drosjetur tur/retur, og to timer ble tapt, men heldigvis fikk jeg sekk med iPad, papirer, bøker og souvernirbilder tilbake.
Vi kom tilbake ved 12-tiden, og nå sto det en kjempekø utenfor London Dungeon som var dagens mål. Vi sto over to timer i kø, og Andreas gikk i likhet med flere andre ut av køen for å handle mat på McDonalds. Det var overraskende mange barnefamilier som skulle til London Dungeon, dette er et slags skrekksted med flere tablåer med skuespillere av Londons mørke historie. Selve runden tok en times tid vil jeg tro, og det var ikke lov med fotografering. Vi gikk i en gruppe rundt i rom, ganger og trapper, og egentlig var det ikke så veldig skummelt, selv om jeg nok synes noen av ungene som var der var i minste laget. Så dette er absolutt en attraksjon for større unger fra kanskje 10-12 år, og det var mange ungdom som var blant de besøkende.
Vel ute igjen fra London Dungeon gikk vi på McDonalds som ligger i samme bygningskompleks og fikk oss en matbit. Området rundt London Eye har fått en fin samling av attraksjoner for familier med London Dungeon, Sealife Aquarium, River Cruise og selvsagt Big Ben på den andre siden av broen. I tillegg er det et filmmuseum som vi ikke var innom, og spillehallen vi besøkte kvelden før. I førjulstiden var det i tillegg julemarked her nede, så her er mye samlet.
Vårt Londonopphold gikk mot slutten, vi dro til Victoria station, tok Gatwick Expressen til flyplassen, hvor vi dro hjemover kl 20. Det var uflaks med mistet sekk, for vi var på plass litt før 10 ved London Dungeon og da var det ikke kø, så vi mistet faktisk fire timer på den måten. Jeg hadde planlagt å få tid til et besøk på Tower of London som vi ikke rakk på forrige tur, men det får bli til en annen gang. Vi fikk likevel et flott, kort og effektivt Londonbesøk, med fine opplevelser for 14-åringen og null shopping denne gangen. Det er utrolig hva man kan rekke på to februardager i London!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar