Dublinhelg med U2-tema

Svein og jeg har hatt en kjempekoselig Dublinhelg med U2-tema fra torsdag til søndag. Det er vår første "alenetur" siden 1994, og vi benyttet sjansen mens Karoline og Andreas var på Disneyland-/Parisferie med tante Aina. U2-temaet ga seg selv siden Svein har vært U2-fan siden 1981, og dette var hans 50 årsgave-tur hvor han skulle få med seg mange av de kjente U2-relaterte plassene i Dublin.

Vi kom fram til Dublin midt på dagen, satte fra oss bagasjen på hotellet, og dro rett til Temple Bar-området. Et kjempekoselig sted, og vi startet ferien med et deilig måltid på The Temple Bar. Det er selve hjertet i Temple Bar-området, og har uteplasser hvor man kan sitte både i sol og regn (da med store markiser). Svein hadde sin første Guinness, og hadde en Black Pudding Platter, mens jeg holdt meg til diverse kjøtt på min rett. Det var noen som gjorde store øyne da de så Sveins små blodkaker, men de smakte nydelig med eplesaus og sennep.

Etter måltidet gikk vi ut i gatene for å se oss litt rundt, og det var trivelige gater og typiske irske bygninger. Vi fant en platebutikk i The Crafton Street hvor Svein kjøpte et par U2-krus og en t-skjorte fra 80-tallet. Jeg måtte smake på oliven og andre godsaker i en bod på gata, og vi gikk innom et marked. I Dublin er alle markeder innendørs, sikkert pga ustabilt vær, og dette var en av dem.

Så var det på tide å sjekke inn på hotellet. Naturlig nok hadde vi valgt The Clarence Hotel, som er eid av Bono og The Edge, og hotellet ligger rett ved Liffey River. Vi hadde bestilt et såkalt River View Room (man velger type rom, og er dermed sikret standard og utsikt), men resepsjonisten smilte lurt og kunne fortelle at rommet var oppgradert til en suite med elveutsikt. Det lønte seg tydeligvis å være litt snakkesalig da vi leverte bagasjen. Vi hadde nemlig litt "uflaks" siden Bono hadde vært innom baren på hotellet kvelden før, det er han og The Edge stadig vekk, og dermed var ukas hotelltur for ham unnagjort... Rommet var kjempeflott med stort soverom, en liten stue, gang og et flott bad. Som dere ser på utsiktsbildet ble det flagget med regnbueflagg, og det ble det gjort over hele byen de dagene vi var der.

Været var kjempefint, så det passet bra å ta en spasertur langs elva. Vi gikk fram og tilbake over broene, og stoppet på en gammel platebutikk hvor Svein fikk kjøpt noen U2-bilder. O'Connell Street ble passert, før vi hadde et stopp for en matbit. Vi fortsatte langs elva, og målet for turen var å finne U2s studioer, det gamle og det nåværende.

Her har vi funnet Windmill Lane Studios, U2s første studio. Her ble de tre første albumene spilt inn. Fans valfarter hit, i likhet med oss, og bygningene er godt tagget ned. Man skal gjerne signere sitt besøk, og det gjorde vi også, selv om vi ikke hadde de beste redskapene. Windmill Lane Studios skal visstnok rives etterhvert, i følge Svein. Jeg synes vel heller de kunne beholdt det som en turistattraksjon.

Neste stopp var Hanover Quay Studios. Det er helt utrolig, men det er altså dette studioet verdens største band fortsatt bruker. En gang garasjeband, alltid garasjeband... Også her var det godt tagget ned, av utålmodige fans som venter på neste album.

Etter flere timer til fots var vi ganske slitne, så vi slappet av på rommet. Ja, faktisk så vi en EM-kamp, selv om jeg vel sovnet fra hele kampen... Ganske så sent gikk vi ut for å få oss middag, og denne kvelden ble det italiensk mat på oss.  

 

Dagen etter skulle vi ut på en liten utflukt, og vi spiste en solid frokost i The Tea Room. Hotellet hadde fantastisk deilig og stor frokost, her var det bare å bestille det man hadde lyst på - bakverk, omelett, pannekaker, fruktsalat osv. Vi gikk bort til togstasjonen, og satte oss på toget som gikk til Killiney. (Det var forresten rasende billig å kjøre tog, en dagsbillett kostet  for oss to 10 euro.) Fra togvinduene fikk vi god utsikt til først bybebyggelsen, og etterhvert kysten da vi kom ut fra sentrum.

Målet var altså Killiney, en landsby som ligger flott til langs kysten. Dette hadde naturlig nok sin årsak, vi ville finne boligene til Bono og The Edge som bor her.  Svein hadde gjort noen undersøkelser på nettet på forhånd, men det skulle vise seg at prating med lokalbefolkningen skulle gi oss nødvendig informasjon, og ikke minst gjøre dagen enda triveligere. Da vi kom ut fra stasjonen kunne vi se opp mot en åsside, hvor en slottsligende bygning var. Nedenfor den var et stort hvitt hus, hvor altså Bono bor.

Det tok ca 10 minutter å gå fra stasjonen til Bonos eiendom, og det er vanlig blant fansen å la seg avfotografere foran porten.

Vi hadde fått vite at The Edge ikke har hus i Killiney lenger, så egentlig skulle vi returnere til stasjonen. Men jeg var tørst, og av noen lokale fikk vi vite at landsbyen lå et stykke lenger opp. Så dermed startet vi å gå. I en liten butikk kjøpte vi vannflasker, og da fikk vi kontrabeskjed av han som jobbet der. Joda, The Edge har hus rett ved landsbyen, og vi fikk en god forklaring. Før vi gikk videre tok vi en matbit på puben, selv den minste landsby har selvsagt sin egen lokale pub.

Vi fant greit fram til eiendommen til The Edge, og vi tok selvsagt bilder der også. Rett ved gikk det en gangvei, og den endte opp rett ved togstasjonen. Vi fikk oss en flott rundtur i området, og været var overraskende bra. På togturen tilbake til Dublin kom vi i prat med en dame som er nabo av Bono og The Edge, og det var artig å snakke med henne. Vi fikk egentlig en god forklaring på hvordan vi kunne finne fram til eiendommen til Larry i Howth, langs kysten på motsatt side av Dublin, men vi bestemte oss for å droppe det. Det hadde vært nok gåing den dagen.

Vi dro rett til The Temple Bar etterpå, og spiste et deilig tapasmåltid.

Om kvelden spiste vi på The Old Storehouse hvor de har deilig mat og underholdning med irsk folkemusikk. Vi avsluttet kvelden på hotellets bar, Octagon, hvor jeg fikk skrevet postkort til familie og venner.

Lørdagen hadde vi tenkt å shoppe litt, og vi havnet inne på et marked hvor jeg fikk kjøpt et par skjørt, noen innrammete vintagemotiver og gamle postkort. Jeg var også på jakt etter bibler ol til kortlagingen, og ville egentlig til et antikvariat, men det var for langt unna. I steden fikk jeg kjøpt det i en av de mange antikvitetsbutikkene som var i Frances Street. Før vi dro tibake til hotellet var vi innom en Ecco-butikk hvor jeg fikk kjøpt et par sandaler og sko.

Om kvelden valgte vi å spise på nytt hos The Old Storehouse, og vi spiste deilig irsk bondekost. Jeg irsk Lamb Stew og Svein en oksekjøttgryte med Guinness-saus. Til forrett hadde vi kyllingpaté med Cumberlandsaus, samme som kvelden før. Deilig :) Vi satt et par timer i baren etterpå og hørte på irsk folkemusikk, før vi dro innom The Temple Bar. Der var det fullt. Litt overrasket var vi da vi så at The Kitchen, nattklubben i hotellets underetasje, var åpen. Siden U2 i sin tid har spilt der, måtte vi selvsagt innom. Men det var nok et helt annet klientell (det var siste kveld av Dublin Pride) og ikke minst musikk der nå, så det ble et kort besøk.

 

Søndag var siste dag i Dublin, og vi hadde en lang og god frokost, før vi dro avgårde til The Little Museum. Der var det en U2-fotoutstilling med bilder fra 1978-1981. Selve museumet er som navnet sier veldig lite, men vi fikk et lite innblikk i byens historie fra begynnelsen av forrige århundre og fram til i dag. 

 

Vi tok en kjapp tur bort til Trinity College, men bestemte oss for å droppe å ta turen inn. Statuen av Molly Malone er med på mange postkort, og den sto utenfor den gamle delen av colleget. Denne dagen tok vi drosje fra plass til plass, og vi dro videre til Guinness Museum som er en av byens store turistattraksjoner. Der er det installasjoner som viser framstillingen av Guinness-ølet, før man havner på toppen hvor det er flott utsikt over hele byen. Selvsagt kan man der nyte utsikten med et glass Guinness.

Utenfor museumet sto det hestedrosjer og ventet, og siden vi likevel skulle tilbake til Temple Bar-området tok vi en tur. Det var lurt, for da kjørte vi forbi en del av plassene vi hadde vært bla dagen før, så forsto vi litt mer av hvor diverse plasser er i forhold til hverandre. 

 

Vi avsluttet Dublin-oppholdet som vi startet det, på The Temple Bar, med et godt måltid. Bagasjen ble hentet på hotellet, før vi tok en drosje ut til flyplassen. 

Dette var min første tur til Dublin, og jeg er veldig begeistret for byen og kommer gjerne tilbake. Byen er forholdsvis liten og oversiktlig, koselig med tradisjonelle hus og lett tilgang på god mat og drikke. Det var flott å bo på The Clarence, både fordi selve hotellet var flott, men også pga beliggenheten. På den ene siden er The Liffey og på den andre siden er Temple Bar-området. Men det som gjorde oppholdet mest trivelig var irene selv. Vi har aldri opplevd så mange hyggelige folk noen annen plass, og dette var uten unntak. Anbefaler derfor byen til langhelger, spesielt for par og voksne. Er du ute etter god mat og drikke, et livlig uteliv, trivelig atmosfære, små forhold og kjempehyggelige mennesker overalt - ja, da er Dublin plassen!