Flyturen ned gikk greit, og jeg synes flyskrekken har sluppet litt taket. Vi tok drosje fra flyplassen, og etter en del rot fant drosjesjåføren omsider fram. Leiligheten var vi kjempefornøyd med, stor og luftig med to soverom, to balkonger og en liten hage. Sultne var vi, og vi valgte å spise på et pizzeria som lå tilknyttet anlegget.
Neste dag var det varmt og solrikt, og vi installerte oss ved bassenget som lå rett ved leiligheten vår. Leilighetene var spredd rundt i landsbyen med flere hager og basseng, men vi var veldig fornøyd med "vår" hage. Praktisk med spise og drikke rett ved bassenget, og det var frodig med masse nydelige blomster overalt. Til og med tennisbaner hadde vi tilgang på, så det var mulig å svette litt før neste bad.
Om kvelden gikk vi ned til sentrum i landsbyen, Playa del Luz, som ligger i tilknytning til Luz-stranden. En koselig strandpromenade førte ned til handling og spising, men vi var litt overrasket over at det ikke var enda flere spisesteder. For folk var det nok av, og det var ikke så lett å få plass. Tror kanskje ikke vi og en del andre turister hadde vent seg til at de spiser middagen litt tidligere her nede, enn det vi pleier på de greske øyene.
Neste dag startet vi også ved bassengområdet, før vi pakket sammen og installerte oss på stranda.
Det var solsenger og noen snåle telt til utleie, men vi valgte å kjøpe inn parasoll som de fleste andre gjorde. Deilig vann, og masse liv, så vi koste oss utover ettermiddagen. Denne kvelden hadde vi bestilt bord til kl 21. Vi fant ut at man enten må være klar til middag senest 18.30 eller bestille bord. Så da er tipset gitt hvis andre skal til samme område.
Søndag koste vi oss ved bassenget igjen. Må vel innrømme at jeg ikke badet så veldig mye, og jeg trakk nok litt inn i skyggen. I løpet av uka heklet jeg lapper til en veske, mens Karoline, Andreas og Svein var litt mer aktive i vannet og på ting rundt omkring bassenget.
Denne kvelden gjorde vi oss i stand i god tid, og vi fikk et topp bord på landsbyens beste restaurant. Det har en gang vært et fort, og har vært et spisested siden slutten på 1800-tallet.
Fantastisk flott utsikt, og deilig mat. Svein og jeg delte en gryte med forskjellig fisk og reker, og den var ganske lik bacalao. (Ja, bacalao fant vi aldri i løpet av kveldene, selv om eldre portugisere var henrykte da de forsto at vi var fra klippfiskens hjemland.)
Vi ruslet langs strandpromenaden etter middagen, og fikk se månen som steg opp fra havet og raskt opp mot himmelen. Vakkert!
1 kommentar:
Hei!! Det ser ut som dere har hatt det kjempefint!! AnneK:-)
Legg inn en kommentar